-
-
Abonnér
Hvordan lage en fri lisens
Friprogsenteret mottar av og til henvendelser fra aktører som ønsker å utarbeide sin egen frie lisens. Vårt råd er kort og godt:
La være!
Å utarbeide en lisens er ikke noe man vil begi seg inn på. Ekspertisen på området er samstemt i at det juridiske kråkereiret og potensielle juridiske problemer er så risikabelt at det ikke er å anbefale.
Friprogsenteret anbefaler heller at man i samarbeid med en dyktig advokat med erfaring innen fri programvare vurderer de eksisterende lisensene som finnes. Det skulle være nok av dem.
Om artikkelforfatteren
Martin Bekkelund er seniorrådgiver, informasjonsansvarlig og næringslivskontakt i Friprogsenteret. Les mer om Martin Bekkelund
3 kommentarer til «Hvordan lage en fri lisens»
-
Når du likevel MÅ skrive din egen lisens, som beskrevet i eksempelet under – ved hjelp av en kvalifisert advokat – helst tre-fire stykker, så vit følgende:
Utgangspunktet for programvare er at det regnes som åndsverk og de er derfor beskyttet av Lov om opphavsrett, eller Åndsverksloven som den kalles. Denne gir enerett til bruk til opphavspersonen – som kan være en fysisk eller juridisk person – inntil 70 år ETTER sin død. Alle andre må derfor få tillatelse fra opphavspersonen før denne dør eller inntil vernet går ut på dato. Juridisk person betyr ofte en bedrift, og slik kan som kjent bli lagt ned av ulike årsaker.
Uansett, tillatelsen tar form av bruksbetingelser satt av eieren for å få bruke verket. Disse skrives oftest ned i et dokument som kalles lisens. Å få lisens kan skje gratis eller mot betaling, men bruksbetingelsene er uavhengig av prisen – du MÅ følge dem. Hvis du bryter betingelsene kan eieren kreve at du følger betingelsene, samt kreve erstatning, selv om du ikke betalte noe som helst for å få lisensen.
EU måtte skrive The European Union Public License fordi lovgivningen i for eksempel Frankrike KREVER at lisenser skal være tilgjengelig på fransk. EUPL 1.1 er oversatt til 22 språk og alle sies å ha samme juridiske betydning, jfr. http://www.osor.eu/eupl. Free Software Foundation (FSF) som står bak GNU GPL, GNU LGPL, GNU AGPL og GNU FDL, og ingen av disse er – eller vil bli – oversatt fra engelsk, jfr. http://www.fsf.org/licensing/.
Et kort og greit spørsmål til en lisens burde være – “Hvor er mitt verneting hvis jeg bruker GNU GPL?” Må jeg til Boston, USA eller kan jeg ta turen til tinghuset i Drammen som er min hjemby for å forsvare eventuelle brudd programvare jeg skaper under GNU GPL? Må jeg til Brüssel hvis jeg benytter EUPL? Det er kostbart å være i retten, og mindre kostbart hvis jeg kan spare reiseutgifter underveis. Det vil være et godt bidrag fra Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare å bevare slike spørsmål om rammebetingelser rundt bruken av frie lisenser skrevet i andre land.
Beste hilsen
Haakon -
Til info: Fri programvaregruppen på Facebook har mer om EUPL 1.1 versus GNU GPL v 3 i offentlig sektor.
Beste hilsen
Haakon -
[...] Å utarbeide egne lisenser, slik enkelte departementer nå vurderer, er tidligere beskrevet som et juridisk kråkereir man ikke bør bygge selv. Offentlig sektor produserer ingen data eller åndsverk så spesielle at [...]
