Abonnér
Jeg satt å leste gjennom dagens utgave av Teknsisk Ukeblad og til min stor glede kom jeg over følgende overskrift: “Setter prisen til 0 for å tjene mer penger!”. Historen handlet om fri programvare og da var kvelden min reddet:)
Det hele handler om at Bouvet kjøpte programvareselskapet Ontopia i 2008. Med selskapet fulgte programvare med utgangspunkt i standarden rundt emnekart(Topicmaps). Denne programvare ble tidligere solgt til 265.000 kroner pr. prosesser, prisen er nå satt til 0….ja du leste Null kroner. Nå slipper Bouvet denne koden under en fri lisens for å tjene mer penger. Dette er nokk et eksempel på at det ligger god butikk i fri programvare. Bouvet har i så måte vært en av pionerene blandt de norske konsulentselskapene med sin emnekartbaserte portal ZTM. At de nå slipper OKS som fri programvare er gledelig for alle oss som mener at fri programvare er framtiden.
Saken er også tidligere omtalt i Computerworld.
Om artikkelforfatteren
Christer Gundersen er seniorrådgiver, event-ansvarlig og kontakt for offentlig sektor i Friprogsenteret Les mer om Christer Gundersen
Det er flott for bedriften Bouvet at de tjener så godt på tjenester knyttet til Ontopia at det å redusere prisen på programvaren til null ikke får nevneverdig betydning for bunnlinjen. Likevel må jeg nesten spørre to spørsmål:
1. Hvorfor gi fra seg 265000 kroner per prosess dersom folk var villig til å betale dette før?
2. Hvorfor gjøre Ontopia til fri programvare?
Jeg betrakter svaret på 1. som uavhengig av 2.
Det er en kjent sak innen markedsføring at gratis ikke bare er en pris – det gir en oppspilt følelse. Hvis noe er gratis, så forteller vi mer villig om det til venner og kjente enn om det koster mer. Bouvet har allerede lykkes med å få overskrifter flere steder, og antall reklamekroner spart ved omtalen kan antakelig gjøre opp for en del 265000-kroners-prosesser og så kommer alle de som forteller andre om nyheten. Emnekart er sånn passe lett, så blant alle disse nye som nå får høre om nyheten er det sikkert mange som ikke gidder å lære seg det selv, men kommer til Bouvet for betalte tjenester. Alt vel så langt for Bouvet – markedsføringen blir antakelig vellykket, og flere kroner ruller inn det nærmeste halvåret mens folk husker nyheten. Helt uavhengig av om programvaren er ufri eller fri.
Så hvorfor gjøre programvaren fri?
Et svar på det er at Bouvet ikke selger programvare, de selger tjenester – det spiller ingen rolle om noen andre begynner å selge Ontopia-tjenester basert på samme programvare. Kaken har blitt større når flere vet om den, så det er flere å selge tjenester til likevel, og Bouvet er et innarbeidet navn som gir et forsprang på konkurrentene. I dette scenariet trenger ikke Bouvet å bry seg om lisensen er fri eller ufri – det som teller er å få markedsført tjeneste sine best. “Fri programvare” og “nå gratis” er nesten rene Kinder-egget i redaksjonene – mye bedre enn bare “gratis”, så kjør “fri programvare”.
Et annet svar er at Bouvet bryr seg om å gi kundene frihet til å kjøre programvaren som de vil, studere hvordan den virker, endre den til sine behov og eventuelt distribuere den videre på samme betingelser. Som tjenesteleverandør for de som ikke gidder å gjøre det selv tjener Bouvet på det uansett.
Jeg tror svaret på 2. er én eller begge ovennevnte i Bouvet sitt tilfelle.
Det finnes et tredje svar på hvorfor Bouvet burde gjøre Ontopia til fri programvare, men da passer ikke avgjørelsen om å gjøre programmet gratis. Fri programvare har pengeverdi som “source code escrow”, altså tilsvarende en avtale mellom leverandør og kunde om tilgang til kildekoden dersom firmaet går konkurs eller ikke holder programmet oppdatert. Forskjellen er jo at man får tilgang til å gjøre nesten hva man vil med kildekoden fra dag én. Bouvet tjener nok på tjenester til å kunne gi dette tilbudet gratis, mens andre bør ikke nødvendigvis følge deres eksempel – med mindre de er i samme økonomiske situasjon. Fri programvare har altså en forsikringsverdi for kunden, fordi det sikrer muligheten for framtidig vedlikehold og gir fra dag én muligheten til å tilpasse programvaren til bedriftens skiftende behov. Det i seg selv er verdt penger – for noen er det verd mange penger, og helt uavhengig av om de kjøper tjenester fra Bouvet.
Det ligger en kime til vanskeligheter for nye bedrifter med ny fri programvare som ikke har kommet dit som Bouvet er, når etablerte bedrifter fallbyr fri programvare som gratis. Det kan bli vanskelig å ta betalt for fri programvare når de som allerede er store i et marked gir det bort gratis. Opera Software klarer det – uten at programvaren er fri – så det er mulig. Jeg tror likevel det er lurere at den gryende kommersielle frie programvareindustrien ikke skaper en forventning i markedet om at fri programvare “må” være gratis. Det må det ikke, og det har IKKE vært anbefalingen fra Free Software Foundation heller, jfr. http://www.gnu.org/philosophy/selling.html
Fri programvare og frihet har verdi for kunden, så til leverandørene er anbefalingen klar – ta betalt!
Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS
Kontakt oss • Informasjon om opphavsrett