Friprogsenteret

Det er ikke til å stikke under en stol at de gamle nettsidene ikke fungerte optimalt. Designet var ikke det vakreste, innholdet var ikke prioritert og det var ikke tilstrekkelig innhold i de forskjellige kategoriene.

I forrige uke pusset vi opp nettsidene, med nytt design og nytt innhold.

Før ferien utarbeidet vi mål, lagde en håndfull personas og bestemte oss for hva vi skulle ha (og ikke ha) på sidene.

En god designervenn av meg har lært meg at et design ikke er ferdig straks det ikke er mulig å legge til mer, men når det ikke er mulig å ta vekk mer. Det holder jeg med ham i, og det bygger også opp under kuttisme-tankegangen.

I denne anledning ønsker vi dine innspill. Besøk www.friprog.no og legg igjen en kommentar.

Vi ønsker selvfølgelig alle innspill velkommen, men helt konkret ønsker vi innspill på følgende:

• Designet: Fungerer det i din nettleser? Hvis ikke, legg igjen informasjon om operativsystem og nettleser, så tester vi fortløpende.
• Innholdet: Er det relevant for vår målgruppe? Vi definerer vår målgruppe som beslutningstakere i privat og offentlig sektor, hovedsaklig lokalpolitikere.
• Informasjonsarkitekturen: Er innholdet logisk gruppert?

Vi kan ikke love deg at alle innspill blir gjennomført, men vi kan love deg at vi leser, noterer, vurderer og gir tilbakemelding på hver eneste innspill.

Den 31. august arrangerer FriNett gratis workshop for e-helseprosjekter i Oslo fra 09.30 til 12.30.

Hensikten er å få frem prosjektmuligheter innefor e-helse og fri programvare som skal følges opp med hensyn på prosjektfinansiering.

Workshop-en avholdes på Rica Oslo Hotel, Nr 1, Europarådets Plass (også Biskop Gunnerusgt, rett over Hotel Royal Christiania).

Forskningsrådet/Verdikt utlyste i sommer 200 millioner kroner til IKT-prosjekter og har også fått ekstra midler fra FAD til prosjekter innen fri programvare.

• Er du leverandør eller mulig partner i FoU-prosjekter, registrér og oppdatér din innovasjonsprofil på www.ematch.eu
• Påmelding innen 25. august til mail@frinett.no

For en detaljert agenda, besøk Frinett.

Ikke overraskende snakker vi i Friprogsenteret masse om fri programvare. Som en naturlig del av dette må vi også snakke om programvare som ikke er fri, og da finnes det flere alternativer å velge mellom. Ofte hører vi om programvare som er

• Ufri
• Proprietær
• Leverandøreid
• Lukket

I går ble vi i Friprogsenteret enige om å standardisere på ordet lukket. Årsaken er at det er det ordet som gir best assosiasjoner for dem som ikke er like bevandret i terminologien. Ingen av de tre første ordene gir en ukyndig person assosiasjoner til hva denne programvaren er eller gjør, mens ordet lukket har en betydning for de aller fleste.

I ordboken til Universitetet i Oslo kan man lese følgende om ordet lukket:

lukke n2 (av II lukke) noe til å lukke el. stenge med, deksel, stengsel gjemme noe bak lås og l- / sitte bak lås og l- sitte i fengsel

Som man ser gir ikke ordet en positiv assosiasjon, derfor er det enkelt å benytte lukket for å beskrive en type programvare som ikke er ønskelig å benytte i egne IT-løsninger.

I denne anledning oppfordrer vi samtidig alle våre venner, samarbeidspartnere og andre til å gjøre det samme.

Patentering er et tema jeg har et ambivalent forhold til. På den ene siden ser jeg hvordan patentering av et produkt garanterer den opprinnelige produsenten mot å bli frarøvet produktets identitet, for eksempel ved å forhindre billige kopier produsert i lavkostland eller designavarter. På den andre siden er patentering konkurransehemmende, da det kun er den opprinnelige produsenten som kan produsere det patenterte produktet. Uten konkurranse setter produsenten både vilkår og pris etter eget forgodtbefinnende.

Med programvare er problemstillingen langt mer delikat. I USA er det mulig å ta patent på programvare. Det vil si at man som programvareutvikler kan ta patent på programvare man har utviklet. Her i Norge er det ikke mulig å ta patent på programvare.

Et sted på veien glir patentering hårfint fra beskyttelse av eget produkt for å bevare en identitet over i patentering av eget produkt for å ekskludere konkurranse utelukkende for egen vinnings skyld.

Hensikten med å patentere programvare er slik jeg ser det åpenbar: å forhindre andre fra å lage konkurrerende programvare. Det er min klare overbevisning at programvarepatenter dreper konkurranse, hvilket igjen bidrar til økte priser, redusert innovasjon og dårligere kvalitet på løsningene som lages. Finnes det kun ett produkt som tilbyr den aktuelle funksjonaliteten, kan leverandøren diktere prisen, ikke bry seg nevneverdig om videreutvikling og sette de avtalevilkårene for bruk som måtte passe dem best. Det sier seg selv at med kun ett produkt på markedet vil det heller ikke være alternative produkter med bedre eller dårligere kvalitet.

Årsaken til at jeg er motstander av programvarepatenter er at det er lettere å se på programvare som ideer, til tross for at programvare er definert som åndsverk. Hvis jeg som programvareutvikler kan patentere hver eneste lille gode idé jeg måtte komme på, ville det straks være vanskelig å lage programvare, enten konkurrerende eller overlappende. Patentering av programvare skjer allerede i stor skala.

Patentering av programvare går i siste rekke ut over brukerne, da de opplever programvare med manglende funksjonalitet eller av dårlig kvalitet med uholdbare priser og vilkår.

Et eksempel

I løpet av de siste ukene har det blitt avdekket et svært interessant eksempel på hvordan patentering av programvare både blir et problem. Under tittelen Microsoft dømt til å stoppe salg av Word kan vi hos Hardware.no lese hvordan Microsoft må stoppe salget av Word, fordi Word har funksjonalitet som er patentert av en annen leverandør.

Et slikt eksempel beviser åpenbart hvordan leverandører av konkurrerende produkter blir skadelidende, både ved at de må stoppe produktsalget, i tillegg til at de må fjerne funksjonalitet fra programvaren. Dette går igjen ut over kundene.

Hva kan du gjøre?

Programvarepatenter er ødeleggende for IT-bransjen og uproduktivt for dens kunder. Det er derfor viktig at vi tilkjennegir at programvarepatenter ikke er noe man ønsker i de løsninger vi går til anskaffelse av. Dette er selvfølgelig ambisiøst, men det er et viktig og riktig sted å starte. Som beslutningstaker med ansvar for å anskaffe IT-løsninger bør du tilstrebe følgende:

• Fri programvare: programvare uten patenter eller andre leverandørbindinger
• Åpne standarder: standarder uten patenter eller andre leverandørbindinger

Dette gir deg som kunde langt større handlingsrom og vesentlig mer fleksibilitet, da du ikke behøver å forholde deg til sære vilkår definert av en bestemt leverandør. Fri programvare benytter en leverandøruavhengig lisens, som gir deg denne utvidede friheten, derav navnet fri programvare. Det samme gjelder åpne standarder.

I et møte med et statlig direktorat for noen dager siden dukket dette grunnleggende spørsmålet opp. Er gjenbruk og deling av programvare mellom offentlige virksomheter virkelig lovlig, eller strider det mot regelverket for offentlige anskaffelser? Jeg syntes først hele problemstillingen virket noe absurd, men forstod ganske fort at dette vil være et spørsmål som mange kommuner og etater kan komme til å bli stilt ovenfor, jeg tok derfor saken

For å rydde litt prøvde jeg å avklare hva utgangspunktet for selve problemstillingen egentlig var, og vi klarte å koke det ned til to hovedspørsmål:

1. Når jeg laster ned programvare fra internett, er det å regne som en anskaffelse?
2. Kan jeg be om tilbud på konsulentbistand for å videreutvikle en spesifikk programvare uten å samtidig be om tilbud på andre konkurrerende programvareplattformer?

I utgangspunktet tenkte jeg at dette kunne bli en vanskelig oppgave fordi det handlet om juridiske og anskaffelsestekniske avklaringer, samtidig slo det meg at noen må ha utredet dette spørsmålet før. Jeg tenkte at her må det da være noe jeg kan gjenbruke, hvis det i seg selv da ikke viser seg og være ulovlig

Etter noen eposter og noen telefoner kom jeg over en utredning gjort av advokatfirmate Wikborg, Rein og Co på oppdrag fra Fornyingsdepartementet i 2008. Det er ikke ofte jeg finner mye nytte i denne typer utredninger men i dette tilfellet fikk jeg alle svarene jeg var ute etter, og det var lystig lesning sett med fri programvare øyne.

Rapporten omhandler flere problemstillinger og viktig aspekter knyttet til fri programvare, jeg begrenser meg her til de spørsmålene jeg ønsker å avklare. Jeg har lagt ut en kopi av rapporten her.

Når jeg laster ned programvare fra internett, er det å regne som en anskaffelse?

Dette er et viktig spørsmål fordi dette er en av egenskapene som skiller fri programvare fra leverandøreid programvare og gevinstene for offentlige virksomheter er betydelig i de tilfellene hvor de kan gjenbruke noe andre offentlige virksomehter har utviklet.

Utredningen fra Wikborg, Rein og Co er helt klar på at det å laste programvare ned fra internett er i seg selv ikke en anskaffelse. Dette betyr at kommuner og etater kan gjenbruk programvare fra andre offentlige virksomheter uten å gjennomføre et offentlig annbud.

Rapporten sier følgende:

Så lenge oppdragsgiveren skaffer seg den frie programvaren gratis – og dette i seg selv ikke innebærer en anskaffelse – ligger denne hensiktsmessighetsvurderingen innenfor organets skjønn, på samme måte som organet fritt
kan velge om det skal tilpasse og videreutvikle programvaren selv ved hjelp av egne ansatte eller ved ekstern hjelp.

Kan jeg be om tilbud på konsulentbistand for å videreutvikle en spesifikk programvare?
Dette er også et utrolig viktig spørsmål fordi effekten av gjenbruk mellom for eksempel kommuner blir større hvis en kommune kan basere seg på det naboen har utviklet for så å videreutvikle til egne behov. Rapporten fra Wikborg, Rein og Co var også i dette spørsmålet klar som krystall:) I avsnittet fra rapporten som vist over besvares spørsmålet direkte og konklusjonen gir store friheter for den enkelte kommune og etat.

En offentlig virksomhet kan endre programvare ved hjelp av egne ansatte uten at det berøres av regelverket for offentlige anskaffelser. Skulle den offentlige virksomheten ønske ekstern hjelp for å videreutvikle programvaren må disse tjenestene legges ut på offentlig anbud. Den offentlige virksomheten kan i dette tilfellet ta utgangspunkt i den programvaren de tidligere har lastet ned fra internett, for eksempel www.delingsbazaren.no.

Det hele startet med et grunnleggende spørsmål og svaret må være gitt: Deling og gjenbruk er lov!