Friprog

I et møte med et statlig direktorat for noen dager siden dukket dette grunnleggende spørsmålet opp. Er gjenbruk og deling av programvare mellom offentlige virksomheter virkelig lovlig, eller strider det mot regelverket for offentlige anskaffelser? Jeg syntes først hele problemstillingen virket noe absurd, men forstod ganske fort at dette vil være et spørsmål som mange kommuner og etater kan komme til å bli stilt ovenfor, jeg tok derfor saken

For å rydde litt prøvde jeg å avklare hva utgangspunktet for selve problemstillingen egentlig var, og vi klarte å koke det ned til to hovedspørsmål:

1. Når jeg laster ned programvare fra internett, er det å regne som en anskaffelse?
2. Kan jeg be om tilbud på konsulentbistand for å videreutvikle en spesifikk programvare uten å samtidig be om tilbud på andre konkurrerende programvareplattformer?

I utgangspunktet tenkte jeg at dette kunne bli en vanskelig oppgave fordi det handlet om juridiske og anskaffelsestekniske avklaringer, samtidig slo det meg at noen må ha utredet dette spørsmålet før. Jeg tenkte at her må det da være noe jeg kan gjenbruke, hvis det i seg selv da ikke viser seg og være ulovlig

Etter noen eposter og noen telefoner kom jeg over en utredning gjort av advokatfirmate Wikborg, Rein og Co på oppdrag fra Fornyingsdepartementet i 2008. Det er ikke ofte jeg finner mye nytte i denne typer utredninger men i dette tilfellet fikk jeg alle svarene jeg var ute etter, og det var lystig lesning sett med fri programvare øyne.

Rapporten omhandler flere problemstillinger og viktig aspekter knyttet til fri programvare, jeg begrenser meg her til de spørsmålene jeg ønsker å avklare. Jeg har lagt ut en kopi av rapporten her.

Når jeg laster ned programvare fra internett, er det å regne som en anskaffelse?

Dette er et viktig spørsmål fordi dette er en av egenskapene som skiller fri programvare fra leverandøreid programvare og gevinstene for offentlige virksomheter er betydelig i de tilfellene hvor de kan gjenbruke noe andre offentlige virksomehter har utviklet.

Utredningen fra Wikborg, Rein og Co er helt klar på at det å laste programvare ned fra internett er i seg selv ikke en anskaffelse. Dette betyr at kommuner og etater kan gjenbruk programvare fra andre offentlige virksomheter uten å gjennomføre et offentlig annbud.

Rapporten sier følgende:

Så lenge oppdragsgiveren skaffer seg den frie programvaren gratis – og dette i seg selv ikke innebærer en anskaffelse – ligger denne hensiktsmessighetsvurderingen innenfor organets skjønn, på samme måte som organet fritt
kan velge om det skal tilpasse og videreutvikle programvaren selv ved hjelp av egne ansatte eller ved ekstern hjelp.

Kan jeg be om tilbud på konsulentbistand for å videreutvikle en spesifikk programvare?
Dette er også et utrolig viktig spørsmål fordi effekten av gjenbruk mellom for eksempel kommuner blir større hvis en kommune kan basere seg på det naboen har utviklet for så å videreutvikle til egne behov. Rapporten fra Wikborg, Rein og Co var også i dette spørsmålet klar som krystall:) I avsnittet fra rapporten som vist over besvares spørsmålet direkte og konklusjonen gir store friheter for den enkelte kommune og etat.

En offentlig virksomhet kan endre programvare ved hjelp av egne ansatte uten at det berøres av regelverket for offentlige anskaffelser. Skulle den offentlige virksomheten ønske ekstern hjelp for å videreutvikle programvaren må disse tjenestene legges ut på offentlig anbud. Den offentlige virksomheten kan i dette tilfellet ta utgangspunkt i den programvaren de tidligere har lastet ned fra internett, for eksempel www.delingsbazaren.no.

Det hele startet med et grunnleggende spørsmål og svaret må være gitt: Deling og gjenbruk er lov!