-
-
Abonnér
Ny strategi – gi innspill
Friprogsenteret skal lage ny strategi som skal gjelde fra 2010. Etter to år i operativ drift er det tid for å se på nye områder og nye metoder. Vi trenger din hjelp! Har du meninger om hva og hvordan vi bør satse framover- gi innspill nå! Og vi lever i troen på at alle ideer er gode ideer:)
Om artikkelforfatteren
Heidi er tidligere direktør for Friprogsenteret og sluttet våren 2011. Les mer om Heidi Arnesen Austlid
7 kommentarer til «Ny strategi – gi innspill»
-
Rett gjerne mer aktivt fokus mot skoler og biblioteker for å få dem over til Linux som operativsystem på sine maskiner. Maskiner langs linja begynner å bli gamle, og snarere enn å erstatte disse med dyre nye maskiner og dyre Windows 7-lisenser ville det vært fint å heller bruke de samme maskinene og heller kjøpt gode skjermer og annet utstyr som kan bedre hverdagen til elever, lærere og brukere. Om programvarealternativer ikke finnes for alle verktøyene til en skole, for å sikre overgang til linux, se også etter nettalternativer for å gjøre oppgaven.
Ville det vært mulighet å gi støtte for spesielle forbedringer i Open Source prosjekter for å styrke varene dere selv vil fremme? Engasjere f.eks. GUI-designere og kodere for å skape en bedre brukeropplevelse med Open Source programvare? GUI generelt føler jeg pleier å være lite gjennomført i for mange Open Source-prosjekter.
Foreles gjerne også for Universiteter om hvor lærerikt og nyttig Open Source er for utviklere. Det er viktig å rekruttere også norske utviklere til saken, ikke bare brukere.
Merk at jeg komme med disse forslagene med generelt liten kunnskap om hva dere allerede gjør for å fremme fri programvare, så om noen av forslagene er allerede satt fokus på må dere ha de unnskyldt
-
Forsett fokuset på at når det offentlige får utviklet programvare selv, at de slipper det som fri kildekode, gjerne med en BSD-lignende lisens.
Jeg har ingen tall men litt halvinformert gjetting tilsier at det er mange hundre millioner kroner som brukes fordi konsulenter skal lage noe som allerede er laget for en annen offentlig etat.
Spesielt i disse SOA tider burde komponenter enkelt brukes om igjen av andre etater. I tillegg tror jeg det offentlige ville fått bedre kvalitet på leveransene sine hvis leverandøren visste at andre kunne se de i kortene etterpå.
-
Utarbeid en oversikt over hvilke kontorstøtteprogrammer som er i bruk i det offentlige, hvilke FOSS-alternativer som finnes, og hvilke som ikke har FOSS-ekvivalenter.
Bruk av de nåværende systemer og deres integrasjon med Microsoft-teknologier er nok et stort hinder for å f.eks. kunne gå helt bort fra en Exchange/Sharepoint-sentrisk løsning.
En slik liste vil både kunne brukes for å gjøre folk oppmerksomme på hvor det faktisk finnes fullgode alternativer, samt gjøre det lettere å fokusere på å få utviklet alternativer der disse mangler.
Ellers er jeg veldig enig i Glenns fokus på at offentlig betalt programvare skal være open source, på samme måte som offentlig finansiert forskning bør være fritt tilgjengelig.
-
Hei,
fra Friprogs nettsider, leser jeg:
———–
“Friprog er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og fremtidsrettede IKT-løsninger, samt å stimulere til økt konkurranse i IKT-næringen, ved hjelp av fri programvare.Friprogs målsetning er å initiere nyskapning og bedriftsetableringer innenfor fagområdet. Friprog arbeider med aktører fra næringslivet, universiteter og høgskoler, FOU-miljø, samt offentlig sektor.”
———–Min erfaring er at når kommunene etterspør programvare, er de svært opptatt av trygghet for support og videreutvikling av programvaren. Fri programvare skiller seg ut fra prorpietære løsninger ved at det er kundene selv – helst i fellesskap med andre – som spleiser på videreutvikling. I tillegg må det være noen leverandører som tilbyr support på kommunenes løsninger.
En utfordring kan være at mange kommuner pr i dag er avhengig av Microsoft i sine sentrale løsninger og at det derfor på kort sikt kan være vanskelig (teknologi og kompetanse på teknologien) å innføre blandede løsninger eller gå over til fri programvare på alt. Flere kommuner jobber også med å samordne teknologien sin slik at ikke skoler eller pleie og omsorg får lov til å leve “egne” liv.
Jeg tenker at Friprogs rolle bør være å spre kompetanse og sikre utbredelse av fri programvare i det offentlige. Når det gjelder kompetanse, bør dette omfatte:
- kunnskap om fri programvare til både IKT-ledere og beslutningstakere i kommunene
- at leverandører leverer anbud når kommunene utlyser konkurranse
- avklare de jurisike forholdene (som i praksis er avklart – men budskapet må ut)
- markedsføre de gode eksemplene
- fortsette med og videreutvikle GoOpen som møteplassNår det gjelder utbredelse, bør Friprog engasjere seg i å etablere fungerende “økosystemer” med leverandører og kommuner (kunder) for noen utvalgte (5 – 10?) prosjekter. Når ting fungerer, kan de trekke seg ut. Utfordringen er at frivillige nettverk “dør ut” når deltakerne mister engasjement – erfaringsmessig etter 1-2 år. Et felles sekretariat eller pådriver kan være det som bidrar til mer langsiktig samarbeid.
Utover dette, har også Friprog en politisk rolle – å ha dialog med samt påvirke de politiske miljøene.
Jeg tror også at kommunene kan tjene mye på å samarbeide om etablering av en felles nettsky hvor de kan kjøpe / ta i bruk ulike tjenester. En nettsky som selvfølgelig bør være basert på fri programvare for å sikre konkurranse i markedet samt unngå monopoltendenser. Friprog kan også her ha en rolle med å initiere og påvirke de riktige miljøene.
Det viktigste er ikke å “bli kvitt” proprietær programvare. Det kan være mange grunner for å velge proprietære løsninger. Det viktige er at det offentlige har nok kompetanse til å gjøre riktige vurderinger når de skal gjøre valg og at vi har en balanse i markedet.
-
Tusen takk – Knut, Anders, Glenn og Eivind for mange gode innspill, problemstillinger og mulige vinklinger! Vi skal bruke høsten på å lage utkast til ny strategi og disse innspillene er veldig viktige! Glad for at de også favner såpass bredt:)
Vi vil gjerne ha flere innspill også – så fyr løs om noen har noe på hjertet! Vi vil helt sikkert legge ut utkastene våre etterhvert…
Hilsen Heidi
-
Sørg for at det blir mye lettere å kjøpe en PC/laptop her i Norge uten å måtte betale «MS/Apple-skatt». Da jeg skulle kjøpe en laptop ifjor sommer, var det som privatperson i praksis umulig å kjøpe noe uten Windows eller Mac. Endte opp med å kjøpe en Windows-laptop, bruke masse tid til å forsikre meg på forhånd at den ville være kompatibel med Ubuntu, og så prøvekjøre den først før jeg turde å installere Ubuntu. Tenk om det hadde vært mulig å kjøpe en laptop med Ubuntu preinstallert, med sikkerhet at lyd og nett kommer til å funke bra? Pluss å slippe å måtte betale for en Windows-lisens som du ikke hadde tenkt å bruke uansett? Særlig det siste mener jeg er et kjempeproblem: du burde kunne gå inn i en hvilken som helst databutikk, peke på en maskin og kreve å få kjøpt den uten operativsystem, og da med lavere pris.
En annen ting: disse Folkeuniversitetene rundt omkring, hva slags programvarer bruker de i sine datakurs? Kanskjer er det noe som kan gjøres der?
-
Beklager i overkant sen feedback.
Jeg er veldig enig med Glenn i at fokus på åpne lisenser og distribusjon for programvare stat og kommune betaler for er et område som bør prioriteres.
Jeg synes nok mer av fokus bør være på de områdene der friprog har de beste alternativene og bygge langsiktig styrke her i landet. — Det er IMO for stor fokus på Linux på desktoppen (som heldigvis endelig begynner å bli brukandes for vanlige folk takket være Ubuntu) og OpenOffice, som dessverre er et alt for dårlig Friprog-prosjekt i forhold til oppmerksomheten det får. Ved å rette mesteparten av oppmerksomhethen mot OpenOffice, ender vi opp med at forbrukere assosierer friprog med noe halvveis, vanskelig å bruke og som man mest skal like fordi det er velmenende. For sluttbrukere er Firefox et mye bedre eksempel. Alternativ software som er bedre enn de proprietære alternativene, og som vanlige mennesker kan bytte til uten ulemper.
