Jeg er veldig enig med Glenn i at fokus på åpne lisenser og distribusjon for programvare stat og kommune betaler for er et område som bør prioriteres.

Jeg synes nok mer av fokus bør være på de områdene der friprog har de beste alternativene og bygge langsiktig styrke her i landet. — Det er IMO for stor fokus på Linux på desktoppen (som heldigvis endelig begynner å bli brukandes for vanlige folk takket være Ubuntu) og OpenOffice, som dessverre er et alt for dårlig Friprog-prosjekt i forhold til oppmerksomheten det får. Ved å rette mesteparten av oppmerksomhethen mot OpenOffice, ender vi opp med at forbrukere assosierer friprog med noe halvveis, vanskelig å bruke og som man mest skal like fordi det er velmenende. For sluttbrukere er Firefox et mye bedre eksempel. Alternativ software som er bedre enn de proprietære alternativene, og som vanlige mennesker kan bytte til uten ulemper.

En annen ting: disse Folkeuniversitetene rundt omkring, hva slags programvarer bruker de i sine datakurs? Kanskjer er det noe som kan gjøres der?

Vi vil gjerne ha flere innspill også – så fyr løs om noen har noe på hjertet! Vi vil helt sikkert legge ut utkastene våre etterhvert…

Hilsen Heidi

fra Friprogs nettsider, leser jeg:

———–
“Friprog er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og fremtidsrettede IKT-løsninger, samt å stimulere til økt konkurranse i IKT-næringen, ved hjelp av fri programvare.

Friprogs målsetning er å initiere nyskapning og bedriftsetableringer innenfor fagområdet. Friprog arbeider med aktører fra næringslivet, universiteter og høgskoler, FOU-miljø, samt offentlig sektor.”
———–

Min erfaring er at når kommunene etterspør programvare, er de svært opptatt av trygghet for support og videreutvikling av programvaren. Fri programvare skiller seg ut fra prorpietære løsninger ved at det er kundene selv – helst i fellesskap med andre – som spleiser på videreutvikling. I tillegg må det være noen leverandører som tilbyr support på kommunenes løsninger.

En utfordring kan være at mange kommuner pr i dag er avhengig av Microsoft i sine sentrale løsninger og at det derfor på kort sikt kan være vanskelig (teknologi og kompetanse på teknologien) å innføre blandede løsninger eller gå over til fri programvare på alt. Flere kommuner jobber også med å samordne teknologien sin slik at ikke skoler eller pleie og omsorg får lov til å leve “egne” liv.

Jeg tenker at Friprogs rolle bør være å spre kompetanse og sikre utbredelse av fri programvare i det offentlige. Når det gjelder kompetanse, bør dette omfatte:

- kunnskap om fri programvare til både IKT-ledere og beslutningstakere i kommunene
- at leverandører leverer anbud når kommunene utlyser konkurranse
- avklare de jurisike forholdene (som i praksis er avklart – men budskapet må ut)
- markedsføre de gode eksemplene
- fortsette med og videreutvikle GoOpen som møteplass

Når det gjelder utbredelse, bør Friprog engasjere seg i å etablere fungerende “økosystemer” med leverandører og kommuner (kunder) for noen utvalgte (5 – 10?) prosjekter. Når ting fungerer, kan de trekke seg ut. Utfordringen er at frivillige nettverk “dør ut” når deltakerne mister engasjement – erfaringsmessig etter 1-2 år. Et felles sekretariat eller pådriver kan være det som bidrar til mer langsiktig samarbeid.

Utover dette, har også Friprog en politisk rolle – å ha dialog med samt påvirke de politiske miljøene.

Jeg tror også at kommunene kan tjene mye på å samarbeide om etablering av en felles nettsky hvor de kan kjøpe / ta i bruk ulike tjenester. En nettsky som selvfølgelig bør være basert på fri programvare for å sikre konkurranse i markedet samt unngå monopoltendenser. Friprog kan også her ha en rolle med å initiere og påvirke de riktige miljøene.

Det viktigste er ikke å “bli kvitt” proprietær programvare. Det kan være mange grunner for å velge proprietære løsninger. Det viktige er at det offentlige har nok kompetanse til å gjøre riktige vurderinger når de skal gjøre valg og at vi har en balanse i markedet.

Bruk av de nåværende systemer og deres integrasjon med Microsoft-teknologier er nok et stort hinder for å f.eks. kunne gå helt bort fra en Exchange/Sharepoint-sentrisk løsning.

En slik liste vil både kunne brukes for å gjøre folk oppmerksomme på hvor det faktisk finnes fullgode alternativer, samt gjøre det lettere å fokusere på å få utviklet alternativer der disse mangler.

Ellers er jeg veldig enig i Glenns fokus på at offentlig betalt programvare skal være open source, på samme måte som offentlig finansiert forskning bør være fritt tilgjengelig.