Friprogsenteret

Det var full sal under paneldebatten nå på mandag med Jimmy Wales og William Nygård i heftig debatt om fremtiden for digital innholdsproduksjon. For de som ikke var tilstede finner dere her intervjuet med Jimmy Wales på NRK samme kvelden, samt intervjue med Eirik Solheim(NRK Beta) som oppsumerer debatten.

Eirik Solheim om paneldebatt med Jimmy Wales from Chriser Gundersen on Vimeo.

Friprogsenteret har gjennom våren og sommeren samarbeidet med en håndfull advokater og aktører fra den norske IT-bransjen for å lage en veileder som på svært overordnet nivå beskriver hvordan man som offentlig etat anskaffer fri programvare.

Resultatet er en liten papirbrosjyre på 12 sider rettet mot beslutningstakere i offentlig sektor, for eksempel IT-sjefer, politikere, rådmenn, ordførere eller liknende. Målet er å gi beslutningstakerne tilstrekkelig trygghet og kompetanse til å kunne velge fri programvare i egen organisasjon. Veilederen er trykket på papir, publisert på nett og lagt ut som en PDF.

Nå ønsker vi ditt bidrag for det videre arbeidet. Den trykte utgaven foreligger i 1500 eksemplarer på døde trær, men PDF- og nettversjonen kan utvides, endres og forbedres fortløpende. Derfor er vi svært takknemlige for bidrag som fremmer kvaliteten på veilederen. Legg igjen en kommentar med forbedringsforslag!

Friprogsenteret arrangerer i samarbeid med Computerworld, Bekk, Bouvet, CapGemini og Redpill Linpro frikostseminar om fri programvare 22. oktober kl 0800-1215.

På seminaret får du høre hvorfor Gjensidige og NSB satser på fri programvare, om hvordan offentlige innkjøpere prioriterer og om DIFIs nye prosjektveileder.

Seminaret er gratis og programmet finner du her.

Litt om åndsverk

Et åndsverk er, i følge Universitetet i Oslos ordliste

resultatet av en kunstners arbeid i form av et maleri, et musikkstykke, en roman osv

Et åndsverk er altså et menneskeskapt arbeid og omfatter også bilder, tekster, presentasjoner, videoer, programvare og mye, mye mer.

Litt om opphavsrett

Når jeg skaper et åndsverk er det jeg som er opphavsmann til åndsverket. Som opphavsmann bestemmer jeg hvordan åndsverket kan og skal benyttes av andre. Normalt sett er det slik at opphavsmannen forbeholder seg alle rettigheter til åndsverket, det vil si at alle som ønsker å benytte åndsverket må be om tillatelse. Eksempelvis må en avis be meg om tillatelse hver gang de ønsker å benytte et bilde jeg har tatt.

I USA putter man et copyright-symbol (©) på åndsverk man lager. Her i Norge trenger man ikke det, da alle produserte åndsverk automatisk omfattes av åndsverkloven. Dessuten er copyright en amerikansk greie og tilsvarende finnes ikke i Norge, selv om prinsippet i stor grad er det samme.

Hva er Creative Commons?

Creative Commons er et sett lisenser som jeg som opphavsmann kan benytte for å gi deg flere rettigheter, slik at du slipper å be om tillatelse hver gang. Creative Commons består av en grunnlisens, hvorpå du kan legge til flere vilkår etter eget ønske.

Attribution (BY): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men forutsetter at de krediterer deg slik du spesifiserer.

Share Alike (SA): Du gir tillatelse til å la andre gjøre endringer i ditt åndsverk og distribuere endringene, men krever samtidig at endringene som utføres skal lisensieres videre under samme lisens.

Noncommercial (NC): Du gir tillatelse til å la andre kopiere, distribuere og endre ditt åndsverk, men kun for ikke-kommersielle formål.

No Derivate Works (ND): Du gir tillatelse til å la andre kopiere og distribuere ditt åndsverk, men ikke gjøre endringer i det.

Kombinasjon av lisenser

Det fine med Creative Commons er at man kan kombinere lisenser, for eksempel slik jeg gjør privat med lisensen CC-BY-NC-SA, eller slik vi gjør på jobben med CC-BY-SA.

Valg av lisens

Åndsverk jeg lager privat får jeg ikke betalt for. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte en ikke-kommersiell lisens (NC), slik at kommersielle aktører må be om tillatelse for å bruke og eventuelt tjene penger på mine åndsverk. Jeg benytter lisensen CC-BY-NC-SA som sier at du kan kopiere, distribuere og endre mine åndsverk, gitt at du krediterer slik jeg krever, ikke benytter åndsverket i en kommersiell sammenheng og at du deler åndsverket og eventuelle endringer du gjør i det på samme vilkår.

Åndsverk jeg lager i jobben får jeg betalt for. Videre er min nåværende arbeidsgiver en ikke-kommersiell aktør som får finansiering over statsbudsjettet. Derfor ser jeg det som rimelig å benytte lisensen CC-BY-SA, slik at også kommersielle aktører kan benytte åndsverket.

Hva med programvare?

Innledningsvis skriver jeg at programvare er åndsverk. Imidlertid er ikke Creative Commons tilpasset programvare, men det finnes mange lisenser som mer eller mindre dekker over de samme klausulene som Creative Commons, med unntak av NC-klausulen.

Friprogsenteret får i forslag til Statsbudsjett litt mer midler, og øker fra 4 176 000 til 4 310 ooo. – Dette er kompensasjon for prisjustering , og sånn sett bidrar det ikke til noen utvidelse av Friprogsenterets aktiviteter. Vi skulle gjerne hatt mer midler til ytterligere aktiviteter. Pågangen og etterspørselen etter oss og kunnskap om fri programvare er stor. Men vi er veldig fornøyd med å være en egen post i budsjettet, og skal fortsette å bruke midlene på konkrete informasjonsaktiviteter.