Friprogsenteret

Foto: arctic pj / P J Hansen

Konferansen Med rett til å dele ble arrangert i Tromsø i forrige uke. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å delta, men etter å ha sett programmet og listen over foredragsholdere ble jeg overbevist om at dette var noe jeg burde få med meg. Det skulle vise seg å være en smart beslutning.

Blant foredragene som ble holdt over to dager har jeg spesielt lyst til å trekke frem tre stykker og reflektere litt over det de presenterte.

Gisle Hannemyr: Hvordan nettet utfordrer dagens opphavsrettigheter

Gisle kjenner jeg godt fra før, og har tidligere overvært mange av hans foredrag. Gisle har et enormt faglig repertoar å spille på.

Gisle innledet med å trekke frem hvordan opphavsrett er en menneskerett, i følge EMK 27:2. Det jeg som opphavsmann produserer blir mitt åndsverk, hvor jeg har opphavsretten til åndsverket, det vil si at jeg har full råderett til å bestemme hvordan åndsverket skal anvendes, både hva gjelder betaling og anvendelse.

En av de bedre påstandene til Gisle er hvordan nettbutikker historisk sett har vært døråpneren mellom innholdsprodusentene og markedet. Det er altså ikke bransjen selv som har levert det kundene har etterspurt, og vært pådriver for salg, men nettbutikkene. iTunes Music Store ble trukket frem som eksempel.

Gisle brukte også en del tid på å snakke om Creative Commons, noe jeg mener han gjorde rett i. Nye lisensieringsformer er et av virkemidlene vi trenger i fremtiden når ny teknologi legger opp til nye distribusjonsformer. Jeg har tidligere skrevet om Creative Commons på denne bloggen, en artikkel verdt å lese for deg som vil lære mer.

I tillegg trakk Gisle også frem en håndfull bøker som kan være verdt å lese for den som vil lære mer:

• Sammensatte tekster
• Delte meninger
• The Innovator’s Dilemma

Personlig er jeg ganske fornøyd med å ha produsert deler av teksten til kapittelet Åpenhet lønner seg i boken Delte meninger.

Olav Torvund: Innføring i opphavsrett

Jeg har aldri overvært et foredrag med Olav Torvund. Ei heller har jeg møtt mannen, så for meg var dette sannsynligvis det sterkeste incentivet for å reise til Tromsø. Torvund er professor ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, og er å regne som autoriteten når det kommer til opphavsrett. At mannen i tillegg har meget god teknisk forståelse og gode fremføringsevner gjør ham til en komplett foredragsholder velegnet for IT-bransjen.

Olav satte standarden ved å innlede med noen særdeles viktige poenger som enkelte tidvis ser ut til å glemme:

• Ideer er fri! Ingen kan ta patent på en idé eller på annen måte kreve opphavsrett til en idé man har. Det er først når ideen omsettes til et produkt den kan underlegges patenter og opphavsrett.
• Fakta er fri! Ingen kan ta patent på fakta eller kreve opphavsrett til fakta. Det er først når fakta omsettes til for eksempel en film, en bok eller liknende at opphavsretten blir gjeldende for åndsverket som omtaler faktaene, men ikke faktaene i seg selv.
• Kunnskap er fri! Ingen kan ta patent på eller kreve opphavsrett til kunnskap de har. Det er først når kunnskap omsettes til for eksempel en bok at opphavsretten blir gjeldende for boken.
• Forskningsresultater er fri! Ingen kan ta patent på eller kreve opphavsrett til forskningsresultater de kommer frem til. Dette var kanskje det mest oppsiktsvekkende punktet for mange. Årsaken til at forskningsresultater er fri er at de kan sees på som oppdagelse av fakta, og fakta er som nevnt fri. Det er først når forskningsresultatene omsettes til for eksempel en rapport, en bok eller et produkt at det kan tas patent på produktet eller tilegnes opphavsrett til rapporten eller boken.

Årsaken er at opphavsrett verner om form og presentasjon, ikke innholdet som sådan. Olav eksemplifiserte med Einsteins relativitetsteori. Einstein har ikke opphavsretten til relativitetsteorien, men han fikk opphavsrett til de dokumenter som ble produsert om teorien.

I opphavsrett skiller man mellom økonomiske og ideelle rettigheter. Ta gjerne Wikipedia fatt for mer informasjon om opphavsrett.

Øyvind Solstad: Muligheter i delingskultur og sosiale medier

Jeg har tidligere overvært flere foredrag med Øyvind, og det er alltid en stor fornøyelse. Øyvind har svart belte i å lage presentasjoner og fremføre foredrag, og er en fyr jeg selv henter inspirasjon fra når jeg skrur sammen mine egne presentasjoner.

Essensen i Øyvinds foredrag er hvordan bruk av sosiale medier og delingskultur på nettet kan gi gevinster for bedrifter og organisasjoner. Vi synes selvfølgelig det er svært hyggelig at NRK deler sitt innhold under Creative Commons, samt tar i bruk ny teknologi for distribusjon av sitt innhold. NRK fremstår fortsatt som skoleeksempelet på hvordan man bruker sosiale medier for å skape en delingskultur rundt sine tjenester og produkter.

Generelle refleksjoner

Det var interessant å observere hvordan flere personer fortsatt befinner seg i en tradisjonell tankegang rundt produksjon av innhold, distribusjon og opphavsrett til det de selv lager. En del diskusjon bar fortsatt preg av å være sentrert rundt tanken om at «dette er mitt og bare mitt», mens andre igjen tenker «hvordan kan vi samarbeide om å gjøre dette bedre?».

Det er Friprogsenterets generelle oppfatning at (digitalt) innhold som produseres for offentlige midler må kunne deles, gjenbrukes og samarbeides om. Opphavsretten skal selvfølgelig ivaretas, men muligheten for deling, gjenbruk og samarbeid er viktig både for å redusere kostnader, i tillegg til at kvaliteten kan bli bedre. Wiki-løsninger som for eksempel Wikipedia er løsninger som viser hvordan dette kan fungere i praksis, og lisenser som for eksempel Creative Commons — som blant annet brukes på Wikipedia — setter retningslinjene for hvordan dette kan foregå.

Hvorfor er dette viktig for Friprogsenteret?

Historien til fri programvare har vist oss at det er mulig å tjene penger på noe som er gratis. Leverandørmarkedet har funnet forretningsmodeller som gjør det mulig å gi vekk programvare, gi kundene større frihet i forhold til hva de kan gjøre med programvaren, og samtidig tjene penger. Man har ikke kommet dit man er i dag uten litt prøving og feiling.

Senere har vi også sett hvordan deler av underholdningsbransjen har foretatt den samme prøvingen og feilingen, før de endelig ser ut til å finne noen modeller som lar dem tjene penger, samtidig som kundene får tilstrekkelig frihet til anvendelse av innholdet de har kjøpt. iTunes Music Store og Spotify er to eksempler.

I disse dager er vi nå vitne til hvordan forlagsbransjen ser ut til å gjennomgå det samme som programvare- og underholdningsbransjen tidligere har gjort. Leseplater er på full fart inn i markedet, og det snakkes om DRM og andre låsemekanismer som både programvare- og underholdningsbransjen for lengst har innsett er uønsket hos kundene.

Vi ser altså hvordan aktører i forskjellige bransjer gjentar historien, tilsynelatende uten å lære av den. Da er man dømt til å begå de samme feilene, men spørsmålet er om det kanskje bare er sunt. Jeg tror de fleste bransjer har godt av å bli korrigert av sine kunder, spesielt bransjer som har en sterk posisjon i markedet.

For oss i Friprogsenteret — som arbeider for deling, gjenbruk og samarbeid — er det naturlig å være til stede på en slik konferanse. Vi kan både tilegne oss kunnskap fra andre, i tillegg til å bidra med vår kompetanse for å hjelpe andre.