Friprogsenteret

Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.

Hva er Google Wave?

Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.

For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.

Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:

• E-post
• IM
• Wiki
• Sosiale nettverk
• Dokumenthåndtering

Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.

Hva kan fremtiden bringe?

For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.

Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.

Hvordan fungerer Google Wave?

Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.

I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.

Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.

Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.

Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.

Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.

Google Wave som fri programvare

Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.

Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.

Hva er ditt brukernavn på Google Wave, Martin?

Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.

Jeg vil lære mer om Google Wave

Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:

Hvor ligger pengene og hvor går markedet? Fri programvare – satsing gir resultater

8. desember inviterer IKT-Norge, FriNett og Friprogsenteret til FriForum – hvor du får innblikk i forretningsstrategisk satsing på fri programvare, og resultatene.

Tid: 8. desember kl. 14-17
Sted: Josefines Vertshus, Josefines gt. 16, Bislet, Oslo
Påmelding: Gratis, men påmelding så raskt som mulig til fs@ikt-norge.no

Jan Wildeboer fra Red Hat, Olav Folkestad fra BEKK, Aleksander Farstad fra eZ Systems AS og Dalip Dewan fra Visma innleder om deres satsing og resultater.

Deretter blir det debatt og mingling med lett servering.

Dette får du høre:

Olav Folkestad, CEO i BEKK: Hvorfor – og hvordan satser vi på fri programvare?
BEKK er kåret av studenter til Norges mest attraktive konsulentselskap. Hvorfor satser BEKK på fri programvare og hvorfor er dette viktig for kunder og ansatte akkurat nå?

Dalip Dewan, utviklingsdirektør i Visma Software: Multikulturelt utfordringer: Åpen kildekode i lukket kildekodemiljøer.
Erfaringer og strategivalg fra vellykkede open source prosjekter. Hvordan påvirker dette våre foretningsmodeller?

Aleksander Farstad, eier, eZ Systems: Fra røde til svarte tall – hva skjedde?
eZ Systems leverer endelig overskudd fra en ren satsing på fri programvare. Er det markedet som har modnet eller har eZ Systems gjort endringer i strategi?

Jan Wildeboer, EMEA open-source evangelist, Red Hat: EUs satsing på fri programvare – hva skjer og hva kan vi forvente oss? (innlegget er på engelsk)

Jeg skriver en del. Her på Friprog-bloggen, på våre andre nettjenester, i magasiner og aviser kan du lese noe av det jeg skriver. Å skrive er kanskje det jeg gjør mest av i jobben min.

Når jeg skriver trenger jeg et godt skriveprogram. Jeg benytter derfor OpenOffice. OpenOffice er på ingen måte perfekt, men det er heller ingen av de andre kontorpakkene jeg har prøvd. Allikevel er jeg fornøyd med OpenOffice. Det har de funksjonene jeg trenger og løser alle mine behov som skribent. Enkelt og greit.

Tidvis leser jeg i forskjellige medier om hvordan brukere av andre kontorpakker sliter litt med å åpne dokumenter produsert med OpenOffice. Jeg, derimot, har av og til problemer med dokumenter produsert med en bestemt kontorpakke. Alle andre dokumenter håndterer OpenOffice fint.

De aller fleste jeg kommuniserer med utveksler dokumenter med det åpne dokumentformatet ODF, som er det OpenOffice benytter som sitt standardformat. Enten jeg utveksler dokumenter med brukere av NeoOffice, StarOffice, Google Docs eller andre kontorpakker som støtter ODF, er dokumentutveksling problemfritt. Mine klienter, leverandører og samarbeidspartnere utveksler stort sett dokumenter som ODF.

Mitt dokumentunivers er bygget på fri programvare og åpne standarder. Mitt dokumentunivers fungerer meget godt. Mitt univers torpederes av lukket programvare og lukkede standarder.

Vi i Friprogsenteret fremholder fri programvare som en av de sterkeste innovasjonsfaktorene i IT-bransjen. Vi mener at fri programvare er blant de sterkeste pådriverne for utvikling av nye løsninger og ny funksjonalitet i programvaredelen av IT-bransjen. Her utdyper jeg hvorfor vi mener dette.

Leverandører av lukket programvare lever blant annet av å selge lisenser. Mange slike leverandører har dette som sin viktigste inntektskilde. For hvert lisenssalg tjener de noen kroner. Ingen solgte lisenser er lik ingen inntekt. Leveranser av nye versjoner av sin programvare blir derfor særdeles viktig for deres videre eksistens i bransjen, og jeg tør påstå at vi har flere historiske eksempler på nye versjoner av lukket programvare som ikke inneholder nevneverdig innovativ funksjonalitet.

Leverandører av fri programvare tjener som oftest ikke penger på salg av lisenser. De tjener penger på kunder som benytter seg av deres relaterte tjenester. Incentivet for å levere en ny versjon av deres programvare blir derfor ikke like økonomisk sterkt som for leverandører av lukket. Ofte hører vi at det er prioriterte ønsker fra brukerne som driver utviklingen av ny funksjonalitet og nye versjoner. På engelsk kaller vi dette «Demand-driven Development», D3.

Sett i sammenheng er det lett å forestille seg hvordan en leverandør av lukket programvare ikke nødvendigvis leverer nye versjoner for funksjonalitetens eller innovasjonens skyld, mens leverandører av fri programvare i langt større grad må innovere for å opprettholde sin eksistens.