Friprogsenteret

Interne stridigheter tærer på WordPress-miljøet. Hva skal til for at det overlever?

Spesielt interesserte har det siste året vært vitner til interne stridigheter mellom WordPress-utviklerne og det omkringliggende nettsamfunnet. Problematikken er enkel: WordPress-utviklerne krever at temaer og innstikk til WordPress må produseres med lisensen GPL, den samme som WordPress er lisensiert under. De begrunner dette med delingsforpliktelsen som ligger i GPL, det vil si at endringer og utvidelser i en programvare lisensiert under GPL må deles.

Jeg forklarer i denne artikkelen hvorfor WordPress-utviklernes tilnærming er problematisk, og skisserer samtidig en mer attraktiv løsning.

Stridens kjerne

Forestill deg at du er en liten konsulentbedrift som leverer tjenester basert på WordPress. Du leverer WordPress og selger i tillegg tema du selv har laget. Dette temaet krever WordPress-utviklerne at du skal lisensiere under GPL. I hvert fall dersom du skal publisere det for fri nedlasting på WordPress’ temaside. Det samme gjelder for innstikk. De er — slik jeg tolker det — imidlertid ikke helt klare på hvorvidt dette bare gjelder for publisering på WordPress’ sider, eller generelt. Det er uansett lett å tolke det som et generelt krav, og jeg forstår det slik at mange gjør det.

Hvorfor er dette kravet problematisk?

Programvare, for eksempel temaer og innstikk til WordPress, er definert som åndsverk. Det er opphavsmannen til åndsverket som bestemmer hva man kan gjøre og ikke gjøre med programvaren. Dette gjør opphavsmannen med en lisens som følger med programvaren. GPL er en slik lisens og er den WordPress benytter.

Et tema kan både være GPL og selges for penger med kommersiell støtte, slik man kan med alle åndsverk som er lisensiert under GPL. Problemet ligger derimot i at det er WordPress-utviklerne som krever dette, og at dette kravet ikke nødvendigvis harmonerer med tema- eller innstikkutviklerens egne ønsker og behov. WordPress-utviklerne eliminerer ironisk nok dermed friheten GPL er ment til å ivareta, ved å tvinge frihet på andre. Man eliminerer deres frihet til å selv la utviklerne velge hvilken lisens deres tema eller innstikk skal leveres under.

Jeg mener at det må være opp til temaets eller innstikkets utvikler å selv kunne velge lisens til åndsverket de selv har utviklet.

Er det juridisk holdbarhet i kravet?

Så vidt meg bekjent foreligger det ingen rettskraftige dommer tilknyttet denne problematikken. Det vil si at når man ikke har noen dom å kunne lene seg på, vil det enn så lenge være juridiske tolkninger som avgjør hva som er rett og galt. I denne anledning har jeg snakket med en av Norges fremste eksperter på lisenser for fri programvare, advokat og partner Kristian Foss i Gille Advokater, som sier

— Dersom de fungerer gjennom et definert og alminnnelig tilgjengelig API er det mye som taler for at det ikke underlegges GPL. Er det det snakk om dynamisk lenking, må det vurderes nærmere. Er det statisk lenking er det mye som taler for at GPL vil underlegge seg innstikket eller temaet. En tilleggsmodul kan raskt tenkes å bli omfattet av GPL. Så, som så ofte i jussen (til folks store frustrasjon), må det foretas en konkret vurdering, før det kan konkluderes.

Modularisering og standardiserte lisenser

Slik jeg ser det vil det være langt mer attraktivt å la utviklerne selv velge lisens for deres tema eller innstikk. Man kan enten gjøre dette ved å la utvikleren velge helt fritt, eller velge blant et sett standardiserte lisenser, for eksempel en liberal lisens (typisk BSD), restriktiv (typisk GPL) eller lukket (typisk PEL/PUL — Proprietary Extension/Use License).

Vi har mange eksempler på hvordan slik modularisering er en svært god forretningsmodell. Blant annet er dette en modell benyttet av norske eZ Systems AS for deres publiseringsløsning eZ Publish (som for øvrig er et high-end-produkt i samme kategori som WordPress).

En bedre forretningsmodell

Problemets kjerne, slik jeg ser det, er at WordPress mangler en robust forretningsmodell for utviklere og partnere som ønsker å drive forretning på WordPress. WordPress ble, som mange andre løsninger, publisert på nettet og utviklet til å bli en svært populær plattform, uten at man hadde profitt i tankene da man startet prosjektet. Fraværet av tanker om profitt i starten har nå vokst seg til å bli et så stort problem at det i verste fall kan føre til frafall av bidragsytere i det omkringliggende nettsamfunnet, og at folk heller velger alternativer til WordPress hvor vilkårene er klarere og mindre diktatoriske enn hva WordPress-utviklerne fremstiller dem til å være.

Konklusjon

Slik jeg ser det har WordPress-utviklerne ingen belegg for å kreve verken temaer eller innstikk lisensiert under GPL. I stedet for å true med represalier i nettmiljøet foreslår jeg at de heller konsentrerer seg om å la utviklerne velge blant et sett standardiserte lisensier. I tillegg må de utvikle en bedre forretningsmodell for samarbeid med bedrifter som ønsker å tjene penger på WordPress og omkringliggende tjenester.

Vi postet tidligere denne uka en bloggpost hvor vi fremmer vårt standpunkt rundt en mulig preferansepolitikk for fri programvare. Her kommer kortversjonen fra Heidi Arnesen Austlid.

I denne videobloggen snakker Kristian Bergem i Difi om deres arbeid med standardisering i Offentlig sektor. Difi har ansvaret for arbeidet med standarder for offentlige sektor. Standardiseringsportalen er et av tiltakene for å spre informasjon om arbeidet.

Kristian Bergem i Difi om standardisering from Friprogsenteret on Vimeo.

Av
Christer Gundersen, utviklingsleder i Friprogsenteret
Heidi Arnesen Austlid, direktør i Friprogsenteret

Kommer det en preferansepolitikk for fri programvare? Fornyingsministeren har blitt utfordret på dette. Hennes svar er at hun har et pragmatisk forhold til fri programvare. Flott – det har Friprogsenteret også.

Vi trenger altså ikke en egen preferansepolitikk for fri programvare. Programvare er noe vi ikke trenger eller skal være for eller i mot. Det er ikke en politisk sak man trenger å ta stilling til, som kontantstøtte eller oljeboring. En preferansepolitikk vil i all hovedsak handle om at offentlige virksomheter skal pålegges å velge fri programvare fremfor lukket programvare. Dette mener vi vil være feilslått politikk. Det vi derimot trenger er en tydelig politikk for fornying gjennom deling, gjenbruk og samarbeid.

Programvareutviklingen peker i retning av åpne løsninger, delte utviklingsmiljø og sunn konkurranse. Fri programvare har en sentral plass i alle IKT-utvikling, og er allerede en konkurransedyktig utviklingsretning. Kvalitative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og flere løsninger. Fri programvare har en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kommer fra norske konsulent- og programvarehus, såvel som fra globale mastodonter. Fri programvare har blitt “big business” – og uten åpne utviklingsmiljø ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook eller Androide som mobilplattform. Utviklingsmodellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak.

Fri programvare velges i stadig større grad i store virksomhetskritiske IT-løsninger. NAV, Bankenes betalingssentral, Norwegian, Statsbygg, Elkjøp, NSB, Statens pensjonskasse, Husbanken, Statens Kartverk, DIFI, Avinor, Euronics, Oslo Børs, Oslo kommune, Bærum kommune, Alta kommune og Asker kommune er bare noen av de som bruker løsninger basert utelukkende eller delvis på fri programvare. Fri programvare er valgt i hard konkurranse med lukket programvare. Rett og slett fordi det har vært best i test.

Fri programvare vil være viktig for IKT-utviklingen i offentlig sektor i årene som kommer, men å pålegge offentlige virksomheter å bruke fri programvare vil være unødvendig og samtidig helt umulig å gjennomføre. Skulle man legge føringer på valg av programvare i enkeltprosjekter vil dette også kunne føre til at den enkelte offentlige virksomhet ikke kan velge den beste løsningen. Økt bruk av Fri programvare er viktig for utviklingen av IKT i offentlig sektor, men det må være basert på at fri programvare er den beste løsningen i konkurranse med lukket programvare. Når vi i Friprogsenteret møter en offentlig virksomhet har vi fokus på at de skal vurdere fri programvare som en mulighet i alle løsninger. Fri programvare må aldri velges for enhver pris. Kun der det etter vurdering anses som det beste alternativet.

Likevel etterlyser vi en tydelig fornyingspolitikk som inkluderer deling, gjenbruk og åpenhet. Friprogsenteret har nylig gjennomført en undersøkelse over kommunepolitikeres holdninger til IT som strategisk styringsverktøy. Og ikke uventet er dette et fraværende tema i majoriteten av norske kommuner. KS sin eKommuneundersøkelse fra mai 2010 viser også at det er på vei til å utvikles A- og B-kommuner over hvem som klarer å tilby effektive og gode offentlige tjenester. Og gjenbruk av sektorspesifikk programvare utviklet med offentlige midler er så godt som ikke-eksisterende. En annen negativ trend er at store offentlige virksomheter med god kompetanse i større grad klarer å hente gevinster ved bruk av fri programvare, mens de mindre etatene og kommunene ikke klarer dette i like stor grad. Dette gjelder også for andre områder innenfor IKT som arkitektur og sikkerhet. Gjenbruk, deling er nøkkelen for å lukke dette gapet.

Vi i Friprogsenteret får mange henvendelser fra virksomheter som ønsker informasjon om fri programvare. Trenden er at henvendelsene går fra å fokusere på hva fri programvare er, til konkrete forespørseler knyttet til gjenbruk av programvare mellom offentlige virksomheter. Behovet for informasjon og de gode eksemplene er økende, og vi opplever offentlige virksomheter som pragmatiske når de skal velge mellom fri og lukket programvare.  De aller fleste offentlige virksomheter bruker da også både lukket og fri programvare i sin IKT-arkitektur. Ved siden av en økt forespørsel knyttet til fri programvare opplever vi at offentlige virksomheter skriker etter en mer helhetlig IKT-satsing fra sentrale myndigheter. En helt vanlig kommune har i dag mellom 1-3 ansatt på IKT-avdelingen med ansvar for alt fra drift til strategi. Disse virksomheten er helt avhengig av et felles IKT-løft for å tette gapet opp til de store og ressurssterke kommunene.

Økt satsing på felleskomponenter, bedre koordinering av offentlig IKT-investeringer og total reorganisering av kommunal IKT-forvaltning er noen av tiltakene vi mener må prioriteres i årene som kommer. I dette arbeidet vil fri programvare spille en sentral rolle ganske enkelt fordi staten ved utvikling av felleskomponenter må være spesielt oppmerksom på faren for at enkelte leverandører får monopol ved at slike er basert på lukket programvare. Fri programvare vil også være viktig for å videreutvikle en konkurransedyktig norsk IT-næring, som tilfører samfunnet økonomisk verdi.

Det kan være vanskelig å forklare noe med få ord. Utfordringen blir enda mer tydelig når det man skal forklare er over middels komplisert. Vi i Friprogsenteret lanserer idag et enkelt konsept hvor vi utfordrer eksperter og fagpersoner på forskjellige områder til å forklare et begrep eller en problemstilling på under 30 sekunder.

Først ut er vår egen Martin Bekkelund som forklarer fordeler med Fri programvare.

Martin Bekkelund – fri programvare på 30 sekunder from Friprogsenteret on Vimeo.