Preferansepolitikk for fri programvare – nei takk!

Posted By on jun 14, 2010 | 19 comments


Av
Christer Gundersen, utviklingsleder i Friprogsenteret
Heidi Arnesen Austlid, direktør i Friprogsenteret

Kommer det en preferansepolitikk for fri programvare? Fornyingsministeren har blitt utfordret på dette. Hennes svar er at hun har et pragmatisk forhold til fri programvare. Flott – det har Friprogsenteret også.

Vi trenger altså ikke en egen preferansepolitikk for fri programvare. Programvare er noe vi ikke trenger eller skal være for eller i mot. Det er ikke en politisk sak man trenger å ta stilling til, som kontantstøtte eller oljeboring. En preferansepolitikk vil i all hovedsak handle om at offentlige virksomheter skal pålegges å velge fri programvare fremfor lukket programvare. Dette mener vi vil være feilslått politikk. Det vi derimot trenger er en tydelig politikk for fornying gjennom deling, gjenbruk og samarbeid.

Programvareutviklingen peker i retning av åpne løsninger, delte utviklingsmiljø og sunn konkurranse. Fri programvare har en sentral plass i alle IKT-utvikling, og er allerede en konkurransedyktig utviklingsretning. Kvalitative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og flere løsninger. Fri programvare har en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kommer fra norske konsulent- og programvarehus, såvel som fra globale mastodonter. Fri programvare har blitt “big business” – og uten åpne utviklingsmiljø ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook eller Androide som mobilplattform. Utviklingsmodellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak.

Fri programvare velges i stadig større grad i store virksomhetskritiske IT-løsninger. NAV, Bankenes betalingssentral, Norwegian, Statsbygg, Elkjøp, NSB, Statens pensjonskasse, Husbanken, Statens Kartverk, DIFI, Avinor, Euronics, Oslo Børs, Oslo kommune, Bærum kommune, Alta kommune og Asker kommune er bare noen av de som bruker løsninger basert utelukkende eller delvis på fri programvare. Fri programvare er valgt i hard konkurranse med lukket programvare. Rett og slett fordi det har vært best i test.

Fri programvare vil være viktig for IKT-utviklingen i offentlig sektor i årene som kommer, men å pålegge offentlige virksomheter å bruke fri programvare vil være unødvendig og samtidig helt umulig å gjennomføre. Skulle man legge føringer på valg av programvare i enkeltprosjekter vil dette også kunne føre til at den enkelte offentlige virksomhet ikke kan velge den beste løsningen. Økt bruk av Fri programvare er viktig for utviklingen av IKT i offentlig sektor, men det må være basert på at fri programvare er den beste løsningen i konkurranse med lukket programvare. Når vi i Friprogsenteret møter en offentlig virksomhet har vi fokus på at de skal vurdere fri programvare som en mulighet i alle løsninger. Fri programvare må aldri velges for enhver pris. Kun der det etter vurdering anses som det beste alternativet.

Likevel etterlyser vi en tydelig fornyingspolitikk som inkluderer deling, gjenbruk og åpenhet. Friprogsenteret har nylig gjennomført en undersøkelse over kommunepolitikeres holdninger til IT som strategisk styringsverktøy. Og ikke uventet er dette et fraværende tema i majoriteten av norske kommuner. KS sin eKommuneundersøkelse fra mai 2010 viser også at det er på vei til å utvikles A- og B-kommuner over hvem som klarer å tilby effektive og gode offentlige tjenester. Og gjenbruk av sektorspesifikk programvare utviklet med offentlige midler er så godt som ikke-eksisterende. En annen negativ trend er at store offentlige virksomheter med god kompetanse i større grad klarer å hente gevinster ved bruk av fri programvare, mens de mindre etatene og kommunene ikke klarer dette i like stor grad. Dette gjelder også for andre områder innenfor IKT som arkitektur og sikkerhet. Gjenbruk, deling er nøkkelen for å lukke dette gapet.

Vi i Friprogsenteret får mange henvendelser fra virksomheter som ønsker informasjon om fri programvare. Trenden er at henvendelsene går fra å fokusere på hva fri programvare er, til konkrete forespørseler knyttet til gjenbruk av programvare mellom offentlige virksomheter. Behovet for informasjon og de gode eksemplene er økende, og vi opplever offentlige virksomheter som pragmatiske når de skal velge mellom fri og lukket programvare.  De aller fleste offentlige virksomheter bruker da også både lukket og fri programvare i sin IKT-arkitektur. Ved siden av en økt forespørsel knyttet til fri programvare opplever vi at offentlige virksomheter skriker etter en mer helhetlig IKT-satsing fra sentrale myndigheter. En helt vanlig kommune har i dag mellom 1-3 ansatt på IKT-avdelingen med ansvar for alt fra drift til strategi. Disse virksomheten er helt avhengig av et felles IKT-løft for å tette gapet opp til de store og ressurssterke kommunene.

Økt satsing på felleskomponenter, bedre koordinering av offentlig IKT-investeringer og total reorganisering av kommunal IKT-forvaltning er noen av tiltakene vi mener må prioriteres i årene som kommer. I dette arbeidet vil fri programvare spille en sentral rolle ganske enkelt fordi staten ved utvikling av felleskomponenter må være spesielt oppmerksom på faren for at enkelte leverandører får monopol ved at slike er basert på lukket programvare. Fri programvare vil også være viktig for å videreutvikle en konkurransedyktig norsk IT-næring, som tilfører samfunnet økonomisk verdi.