Preferansepolitikk for fri programvare – nei takk!
Av
Christer Gundersen, utviklingsleder i Friprogsenteret
Heidi Arnesen Austlid, direktør i Friprogsenteret
Kommer det en preferansepolitikk for fri programvare? Fornyingsministeren har blitt utfordret på dette. Hennes svar er at hun har et pragmatisk forhold til fri programvare. Flott – det har Friprogsenteret også.
Vi trenger altså ikke en egen preferansepolitikk for fri programvare. Programvare er noe vi ikke trenger eller skal være for eller i mot. Det er ikke en politisk sak man trenger å ta stilling til, som kontantstøtte eller oljeboring. En preferansepolitikk vil i all hovedsak handle om at offentlige virksomheter skal pålegges å velge fri programvare fremfor lukket programvare. Dette mener vi vil være feilslått politikk. Det vi derimot trenger er en tydelig politikk for fornying gjennom deling, gjenbruk og samarbeid.
Programvareutviklingen peker i retning av åpne løsninger, delte utviklingsmiljø og sunn konkurranse. Fri programvare har en sentral plass i alle IKT-utvikling, og er allerede en konkurransedyktig utviklingsretning. Kvalitative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og flere løsninger. Fri programvare har en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kommer fra norske konsulent- og programvarehus, såvel som fra globale mastodonter. Fri programvare har blitt “big business” – og uten åpne utviklingsmiljø ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook eller Androide som mobilplattform. Utviklingsmodellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak.
Fri programvare velges i stadig større grad i store virksomhetskritiske IT-løsninger. NAV, Bankenes betalingssentral, Norwegian, Statsbygg, Elkjøp, NSB, Statens pensjonskasse, Husbanken, Statens Kartverk, DIFI, Avinor, Euronics, Oslo Børs, Oslo kommune, Bærum kommune, Alta kommune og Asker kommune er bare noen av de som bruker løsninger basert utelukkende eller delvis på fri programvare. Fri programvare er valgt i hard konkurranse med lukket programvare. Rett og slett fordi det har vært best i test.
Fri programvare vil være viktig for IKT-utviklingen i offentlig sektor i årene som kommer, men å pålegge offentlige virksomheter å bruke fri programvare vil være unødvendig og samtidig helt umulig å gjennomføre. Skulle man legge føringer på valg av programvare i enkeltprosjekter vil dette også kunne føre til at den enkelte offentlige virksomhet ikke kan velge den beste løsningen. Økt bruk av Fri programvare er viktig for utviklingen av IKT i offentlig sektor, men det må være basert på at fri programvare er den beste løsningen i konkurranse med lukket programvare. Når vi i Friprogsenteret møter en offentlig virksomhet har vi fokus på at de skal vurdere fri programvare som en mulighet i alle løsninger. Fri programvare må aldri velges for enhver pris. Kun der det etter vurdering anses som det beste alternativet.
Likevel etterlyser vi en tydelig fornyingspolitikk som inkluderer deling, gjenbruk og åpenhet. Friprogsenteret har nylig gjennomført en undersøkelse over kommunepolitikeres holdninger til IT som strategisk styringsverktøy. Og ikke uventet er dette et fraværende tema i majoriteten av norske kommuner. KS sin eKommuneundersøkelse fra mai 2010 viser også at det er på vei til å utvikles A- og B-kommuner over hvem som klarer å tilby effektive og gode offentlige tjenester. Og gjenbruk av sektorspesifikk programvare utviklet med offentlige midler er så godt som ikke-eksisterende. En annen negativ trend er at store offentlige virksomheter med god kompetanse i større grad klarer å hente gevinster ved bruk av fri programvare, mens de mindre etatene og kommunene ikke klarer dette i like stor grad. Dette gjelder også for andre områder innenfor IKT som arkitektur og sikkerhet. Gjenbruk, deling er nøkkelen for å lukke dette gapet.
Vi i Friprogsenteret får mange henvendelser fra virksomheter som ønsker informasjon om fri programvare. Trenden er at henvendelsene går fra å fokusere på hva fri programvare er, til konkrete forespørseler knyttet til gjenbruk av programvare mellom offentlige virksomheter. Behovet for informasjon og de gode eksemplene er økende, og vi opplever offentlige virksomheter som pragmatiske når de skal velge mellom fri og lukket programvare. De aller fleste offentlige virksomheter bruker da også både lukket og fri programvare i sin IKT-arkitektur. Ved siden av en økt forespørsel knyttet til fri programvare opplever vi at offentlige virksomheter skriker etter en mer helhetlig IKT-satsing fra sentrale myndigheter. En helt vanlig kommune har i dag mellom 1-3 ansatt på IKT-avdelingen med ansvar for alt fra drift til strategi. Disse virksomheten er helt avhengig av et felles IKT-løft for å tette gapet opp til de store og ressurssterke kommunene.
Økt satsing på felleskomponenter, bedre koordinering av offentlig IKT-investeringer og total reorganisering av kommunal IKT-forvaltning er noen av tiltakene vi mener må prioriteres i årene som kommer. I dette arbeidet vil fri programvare spille en sentral rolle ganske enkelt fordi staten ved utvikling av felleskomponenter må være spesielt oppmerksom på faren for at enkelte leverandører får monopol ved at slike er basert på lukket programvare. Fri programvare vil også være viktig for å videreutvikle en konkurransedyktig norsk IT-næring, som tilfører samfunnet økonomisk verdi.
Om artikkelforfatteren
Christer Gundersen er seniorrådgiver, event-ansvarlig og kontakt for offentlig sektor i Friprogsenteret Les mer om Christer Gundersen
22 kommentarer til «Preferansepolitikk for fri programvare – nei takk!»
-
Gode poeng. Godt skrevet.
Støttes fullt ut. Fri konkurranse krever like vilkår, og det er det vi bør jobbe for.
-
Jeg er ikke enig. Dersom staten har en preferansepolitikk for fri programvare, så er fritt fram å tilby frie løsninger – det er fri konkurranse.
-
Takk for et godt innspill Haakon,
Jeg er enig i at fri programvare fremmer konkurranse, men jeg mener at en preferansepolitikk ikke er løsningen. Kan ellers bemerke at jeg har skiftet standpunkt siden dette temaet kom opp første gang i 2007/2008.
-
Du tenker på din artikkel “Preferansepolitikk for fri programvare kan spare millioner!”, jfr. http://ksikt-forum.no/artikler/2008/7/46 ? Er situasjonen virkelig så forandret i offentlig sektor på bare to år?
-
Når jeg idag ser på tallene fra 2005 og frem til idag så har mye forandret seg. Mine vurderinger idag baserer seg derfor ikke utelukkende på de siste 2 åren, men på endringen de siste 5 årene. Jeg oppsumerer litt av hva jeg ser som trenden i http://www.digi.no/843575/fri-programvare-oker-men-faa-deler
Jeg har forandret standpunkt på to hovedpunkter fra jeg skrev artikkelen i 2008, egentlig mest basert på hva jeg har erfart og lært i løpet av de siste to årene:
1. Jeg mener fri programvare må velges av offentlige virksomheter fordi det er den beste løsningen, ikke fordi det er fri programvare. Ser du f.eks. på programmet for GoOpen 2010 så ser du veldig mange nye og store prosjekter hvor akkurat dette har skjedd.
2. Statistikken viser en markant økning i bruk av fri programvare, og analyseselskaper som f.eks Gartner mener at bruk av fri programvare vil fortsette å øke. Det faktum at veldig få offentlige virksomheter deler og gjenbruker løsninger mener jeg er en mye større utfordring. En preferansepolitikk vil ikke løse dette problemet. Jeg foreslår en rekke andre tiltak i den samme kronikken som jeg referer til i første avsnitt.
-
Beklager, men jeg synes ikke denne argumentasjonen er god nok.
All programvare er beskyttet av opphavsretten, som gir utvikleren enerett til bruk inntil 70 år etter sin død. Det er først ved å få eller kjøpe en lisens som beskriver hvordan utvikleren tillater sitt verk brukt at vi andre kan bruke programvaren lovlig. Lisenser kan fås gratis eller mot betaling, så det interessante er hva som står i lisensen når vi først har fått en.
Ditt første argument er at den beste programvaren skal velges. Hvis vi har to stykk programvare med identisk funksjonalitet – en ufri og en fri – hvilken er da best? Jeg vil hevde at det er den frie programvaren som er best, fordi de juridiske betingelsene til fri programvare gir større funksjonalitet enn ufri programvare.
Du vet at fri programvare gir retten til å kjøre programmet hvordan du vil. Hva betyr det i praksis? Umiddelbart får du anledning til å kjøre programmet på alle datamaskiner du har. Ved første øyekast minner dette om gratis ufri programvare uten restriksjoner på antall brukere, men dette er bare halve historien. Vi vet at maskinvare utvikler seg meget hurtig, hurtigere enn offentlig sektor har råd til å følge med på. Vi vet at fri programvare gir oss retten til å kjøre på hva vi vil, og dette omfatter ulike maskinvaretyper som finnes i dag samt de som dukker opp i morgen. Det er bare fri programvare som idag er tilgjengelig på så mange ulike maskinvareplattformer og prosessortyper i sin fulle bredde, og dette skyldes utelukkende RETTEN til å kjøre programmet hvordan du vil. Et tankeeksperiment – hvis Intel og AMD går konkurs på grunn av finanskrisen i morgen, hvilken maskinvareplattform kan du ta i bruk om du ikke bruker fri programvare allerede?
Du vet at fri programvare gir retten til å undersøke hvordan programmet virker. Dette forutsetter tilgang til kildekoden for å gjøre dette lett, men rettigheten er viktigst. Hva betyr det i praksis? Umiddelbart får du anledning til å lære. Du får lære hvordan leverandøren din tenker og hvilken kvalitet de egentlig har på arbeidet sitt. Du kan fritt hyre inn uavhengige eksperter til en gjennomgang av koden. På samme måte som det forrige punktet er dette bare halve historien. Næringslivet trenger folk som kan informatikk, og hvilket større teknisk bibliotek over faktiske løsninger finnes enn koden i fri programvare? Dette punktet er så viktig for utdannelsen til nåværende og kommende slekter at UNESCO har kåret fri programvare til en verdensarv på linje med Geirangerfjorden. Dette er også en av grunnsteinene bak tenkningen i One Laptop Per Child-prosjektet. Først får barna anledning til å bruke programvaren, og deretter er det fritt fram for å dykke ned i hvordan det hele virker.
Du vet at fri programvare gir retten til å endre hvordan programvaren virker. Dette gir umiddelbart anledning til å skape integrasjon mellom eksisterende produkter, og igjen er det slik at den juridiske funksjonaliteten går lenger enn for ufri programvare. Dette gjelder naturligvis også fremtidige produkter. I mitt eksempel har vi to stykk programvare med identisk funksjonalitet – en ufri og en fri. En 100 millioner kroners programvare med problemer i forhold til din egen forretningsdrift som må endres på – hvilken juridisk funksjonalitet skulle du ønske at du hadde krevd da du kjøpte den inn – ufri eller fri programvare? Offentlige systemer vil i mange tilfeller vare i flere tiår. Tar du sjansen på at leverandøren er der da, eller sikrer du deg mot innelåsing ved å be om fri programvare? Jeg velger det siste.
Du vet at fri programvare gir retten til å dele den – både originalversjon og egne endrede versjoner, og i de fleste tilfeller under forutsetning om å gi andre de samme rettighetene som du fikk. Umiddelbart åpner dette for å hjelpe hverandre med å løse virkelige problemer som ikke har med koden å gjøre i det hele tatt, for eksempel å dele kraftige verktøy for dataanalyse av verden rundt oss. Når vi i tillegg får anledning til å bygge på hva andre har gjort, så sparer vi tid og kan få mer og bedre funksjonalitet enn vi hadde – til en brøkdel av kostnaden. Ved å betale for fri programvare med betingelser om gjensidighet – du gir hvis du bygger på noe du har fått – så sikrer du en stadig økning av mengden fri programvare, og bidrar til en positiv spiral.
I lys av ovennevnte blir ditt andre argument – at en preferansepolitikk ikke vil løse utfordringen med å få offentlige virksomheter til å dele og gjenbruke – stående som noe av et spørsmålstegn for meg. En preferansepolitikk for fri programvare handler om å kreve at tilbydere gir større juridisk funksjonalitet enn de har vært vant til. Det er et fritt marked, og alle er fri til å tilby fri programvare. Det er hverken forskjellsbehandling eller konkurransevridende – alle kan konkurrere om å få betalt. Hvorfor skal vi la være å foretrekke bedre juridisk funksjonalitet? Det gir ingen mening.
-
Du bruker nesten alle avsnittene i din siste kommentar på å overbevise meg(og andre) om at fri programvare er bedre en lukket programvare. Jeg var helt sikker på at du ikke kunne være i tvil om at jeg også mener det? Dette gjelder også for din argumentasjon knyttet til det du kaller juridisk funksjonalitet som er gjennomgående. I praksis gir også fri programvare andre fordeler/friheter i forbindelse med anskaffelser, spesielt for de virksomhetene som egne ansatt som kan gjøre hele/deler av programeringen. Ref. min post fra 2009, http://blogg.friprog.no/2009/08/er-gjenbruk-og-deling-av-programvare-lovlig/
Jeg fremmer også flere argumenter for mer gjenbruk av programvare i min siste kronikk på digi.no, hele argumentasjonen bygger på de fordelene fri programvare gir.
Når du knytter diskusjonen rundt om fri programvare er bedre en lukket programvare(du bruker ordet ufri) direkte opp mot spørsmålet om preferansepolitikk, mener jeg dette blir feil. Det er fullt mulig å argumentere for fri programvare uten å støtte en preferansepolitikk.
Du tar utgangspunkt i en samenligning mellom to stykk programvare som har identisk funksjonalitet. Dette mener jeg er en teoretisk tilnærming som neste aldri vil være gjeldene i praksis. Når en virksomhet kommer i den situasjonen vil jeg anbefale dem å velge fri programvare.
Hvis man skulle innføre en preferansepolitikk som bare var gjeldene når to stykk programvare er helt identisk i funksjonalitet, er jeg ganske sikker på at den vil ha begrenset effekt.
En virksomhet som i et slikt tilfelle ønsker å velge den lukkede programvaren vil i praksis ikke ha noe problem med vri anskaffelsene slik at dette kan forsvares. For meg betyr den praktiske tilnærmingen mye, og jeg mener du ikke har tatt den med i din vurdering i tilstrekkelig grad. -
Jeg er på generelt grunnlag negativ til all preferansepolitikk. Når det gjelder preferansepolitikk innen IT og programvare spesielt fri programvare, er jeg — som resten av Friprogsenteret — negativ.
For at vi skal ha et fritt marked og fri konkurranse, er vi helt avhengige av å ikke ekskludere leverandører fra markedet. En leverandør av programvare skal ikke ekskluderes fra konkurransen bare fordi leverandøren har valgt en annen forretningsmodell, altså lukket programvare, enn leverandører av fri programvare.
Det er også feil å trekke kvalitetsmessige argumenter inn i debatten, for det vil aldri finnes et riktig svar. Kvalitet vil variere fra produkt til produkt, og det vil også være individuelt for hver kunde hvordan kvaliteten på produktet oppleves. Det samme gjelder for funksjonalitet. At to produkter dekker et behov betyr ikke at begge produktene er like gode. Hvis en lukket programvare løser behovet langt bedre enn fri programvare vil det være feil å velge fri programvare bare fordi det er fri programvare. Det skal alltid foreligge noen kvalitative, faglige vurderinger på toppen av de gode argumentene for å velge fri programvare.
Man kan altså bruke alle de gode argumentene du trekker frem som salgsargumenter for fri programvare, Haakon. Men å velge det fremfor annen programvare bare fordi det er fri programvare, vil være en feilaktig vurdering og et alt for snevert syn på resten av behovet i en anskaffelse.
-
Var jeg så uklar at begge to misforstod meg?
@Christer
Jeg tror du misforstod mitt eksempel med de to produktene med identisk programmert funksjonalitet. Hensikten var å få fram at fri programvare har en annen – og etter mitt syn – bedre juridisk funksjonalitet, og denne sitter selvsagt ikke i koden, men i lisensen.Det jeg mente er at den juridiske funksjonaliteten er et selvstendig parameter når man skal velge mellom to stykk programvare. At de i mitt eksempel hadde lik programmert funksjonalitet var ment illustrativt – se bort fra det. Poenget mitt er at i en preferansepolitikk for fri programvare – forutsatt at vi fortsatt mener dette er bedre juridisk funksjonalitet – så SKAL dette parameteret vurderes. Det har en egen vekt i totalvurderingen.
Vi kan ha en situasjon der den programmerte funksjonaliteten til fri programvare er dårligere (men tilstrekkelig), lik eller bedre enn ufri programvare i et anbud. Det skjer ofte at pris går foran høyest kvalitet. På samme måte mener jeg at frihet kan gå foran høyest kvalitet, dersom vurderingen tilsier det. Er den programmerte kvaliteten lik, så kommer fri programvare ut på topp, og er den programmerte funksjonaliteten bedre i tillegg, så er det enda bedre for det offentlige i lengden. Poenget er at i en preferansepolitikk så skal viktigheten av den juridiske friheten vurderes. Dersom man i det dårlige tilfellet vurderer at dette er uakseptabelt så er jo det helt greit. Det vil bli konklusjonen i mange tilfeller, for det er ikke slik at den programmerte funksjonaliteten i fri programvare alltid er aller best.
@Martin
Det står alle fritt å tilby fri programvare til det offentlige, og dersom det offentlige har et eget parameter i anbud som sier at frihet betyr noe for oss, så vil flere ta det i bruk for å vinne kontrakten. Din beskrivelse av en preferansepolitikk som sier at fri programvare alltid skal vinne har aldri vært hva jeg mente med å foretrekke fri programvare – dette må vurderes opp mot de andre parameterne i anbudet. -
Hei Haakon,
Har akkurat lest: http://www.linuxpromagazine.com/Online/Blogs/Off-the-Beat-Bruce-Byfield-s-Blog/Norwegian-Free-Software-Center-Opposes-Government-Pro-FOSS-Policy
Når konklusjonen i denne bloggen er at jeg jobber mot fri programvare fordi jeg er mot preferansepolitikk for fri programvare blir jeg litt satt ut, og jeg syns det blir litt komisk.
Når mine argumenter blir koblet mot de som jobber mot fri programvare er det nok ikke bare jeg som smiler litt. Spesielt for de som har lest det jeg skriver og har hørt meg snakke en eneste gang om fri programvare.
Det at vi faktisk diskuterer om vi skal ha en preferansepolitikk syns jeg er viktig, det var også hele poenget med kronikken.
Jeg forstod ut fra din post på Facebook Haakon at du syns Bruce kommer med et konstruktivt innspill. Når jeg leser HELE bloggen, slik den står, jeg helt uenig.
-
Ja, jeg er enig med deg i dette, Christer. Jeg har postet det samme på Linux Pro Magazine-bloggen til Bruce, og håper det bidrar til at eventuelle andre kommentarer holder seg til saken:
“Thanks you for a nice entry on this issue, Bruce! I would like to point out that the Norwegian Center for Free Software is funded by the government and has for the past three years done a lot of good work on the benefits of Free Software and has hosted three large international conferences on Free Software in Oslo. They are very much pro Free Software, and that is why their stand against a pro-FOSS policy surprised me. I disagree with them, and this led me to look into their argument.”
Bruce skrev også at Free Software Foundation gjentatte ganger har uttrykt at fri programvare er en politisk sak som berører ytringsfrihet, personvern, forbrukerrettigheter og åpenhet i forvaltningen. Når Friprog-senteret i Norge sier at fri programvare ikke er en politisk sak, så er det oppsiktsvekkende mot den bakgrunnen.
Jeg synes dere har gjort en meget god jobb de siste tre årene og gleder meg til å se mer av dette. Vi er uenige for eller mot preferansepolitikk for fri programvare, og jeg synes det er flott at senteret tar diskusjonen.
-
Kan vi prøve igjen?
Vise-president for EU’s Digital Agenda, Neelie Kroes, sa i sin tale på Open Forum Europe 2010:
“For me, it is a fundamental tenet that public administrations spending tax-payers’ money should opt for the least constraining solution that meets the requirements for a given need. Such a rule, as the default, would shield public authorities from the dangers of long-term lock-in. It would also ensure competition between suppliers for follow-up contracts and for services. Opting for closed solutions would be possible, but on the basis of a clear justification, rather than because it was the easy option.”
Min oversettelse av hva hun sier:
“For meg, så er det en grunnleggende sannhet at offentlig sektor som bruker skattebetalernes penger skal velge den minst innskrenkende løsningen som møter kravene til et gitt behov. En slik regel, som standardvalg, vil beskytte offentlige myndigheter fra farene for å bli låst fast i lang tid. Den vil også sikre konkurranse mellom tilbydere om oppfølgingskontrakter og tjenester. Å velge lukkede løsninger vil være mulig, men på bakgrunn av en tydelig rettferdiggjøring, i stedet for at det var det minst brysomme valget.”
Dette likner svært på hvordan jeg mener en preferansepolitikk for fri programvare bør utformes. Fri programvare og åpne standarder er politikk, ikke teknikk. Jeg håper senteret er villig til å se en gang til på denne saken.
Beste hilsen
HaakonReferanser:
* Neelie Kroes Address at Open Forum Europe 2010 Summit: ‘Openness at the heart of the EU Digital Agenda’ Brussels, 10th June 2010, http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/10/300&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en* EU warns against proprietary software, http://www.boston.com/business/technology/articles/2010/06/10/eu_warns_against_proprietary_software/
-
Interessant debatt dette her, men for meg ser det litt ut som den foregår i feil ende av anskaffelsesprosessen. Mange anskaffelser vil gå gjennom en anbudsprosess og da blir det et interessant spørsmål om anbudet bare skal beskrive de “fysiske”/programmerte egenskapene ved løsningen man ønsker seg, eller om man i anbudet også skal etterspørre de egenskapene som følger av en fri lisens (feks “at programvaren fritt skal kunne videreutvikles av en annen leverandør, eller deles med for eksempel nabokommunen” http://www.friprog.no/sporsmal-og-svar/).
-
@Magnus
Som jeg skrev litt lenger oppe – “den juridiske funksjonaliteten er et selvstendig parameter når man skal velge mellom to stykk programvare”. Jeg tenkte dette inn i anbudsprosessen, fordi jeg er av den oppfatning at å ikke ta lisensens innhold i betraktning er som å la være å lese alle avtalevilkårene og så skrive under likevel. Det ser ut til at EU er enig, jfr. Neelie Kroes’ uttalelser.
-
La meg avrunde diskusjonen med et spørsmål:
Skal lukket programvare konsekvent ekskluderes fra konkurransen når offentlig sektor anskaffer programvare?
Vi i Friprogsenteret mener svaret er nei av flere årsaker.
Konsekvent ekskludering av enkelte grupper er urettferdig.
Konsekvent ekskludering risikerer å ekskludere bedre løsninger.
Konsekvent ekskludering risikerer å ekskludere billigere løsninger.Selv om historien gjentatte ganger har vist at lukket programvare resulterer i uheldige leverandørbindinger, vet vi i Friprogsenteret om mange leverandører som per definisjon leverer lukket programvare, men hvor kunden allikevel får eierskap til både løsning og data. Verden er ikke sort/hvitt, fri/lukket.
Hvis det er noen uenighet i dette banale poenget, får vi nøye oss med å være akkurat det: uenige.
-
Hvis man mener at frihet til å videreutvikle et system og dele det som utvikles med andre er så viktig at man tar det med i anbudsteksten sin så “ekskluderer” man de prioprietære løsningene “konsekvent”, ja. Men hvorfor ikke, om man mener at dette er viktig?
For å sammenligne: hvis man mener at “egenskap X” (feks eksport av data i CSV-format, eller støtte for tekst-til-tale-syntese) er viktig for det systemet man legger ut på anbud så tar man det med i beskrivelsen av anbudet, og utelukker dermed de som ikke kan levere systemer med “egenskap X”. Er det galt?
-
@Martin
Jeg har fire spørsmål til senteret før vi runder av, siden jeg har besvart ditt spørsmål tidligere.
1. Hvordan er det et problem dersom staten krever vurdering av bruksbetingelsene i lisensen på lik linje med andre deler av et tilbud på programvare?
2. Hvordan ekskluderes leverandører fra offentlig sektor som markedet dersom offentlig sektor foretrekker fri programvare når det er fritt for alle å tilby fri programvare?
3. Hvordan er en preferansepolitikk for fri programvare i veien for økt deling og gjenbruk av programvare i offentlig sektor?
4. Hva mener senteret om uttalelsene til vise-president for EUs digitale agenda, og ville senteret akseptert en preferansepolitikk for fri programvare for offentlig sektor som var utformet på denne måten?
Beste hilsen
Haakon -
Haakon,
Du argumenterer som om lukket programvare ikke finnes, eller ikke bør finnes på markedet. Imidlertid må vi forholde oss til realitetene, nemlig at det finnes en lang rekke aktører der ute som leverer lukket programvare, og som aldri vil komme i en posisjon for å levere fri programvare, til tross for at de har muligheten.
Vi i Friprogsenteret tror på et fritt marked, og mener det er direkte uklokt å ekskludere lukket programvare fra å delta i konkurransen, av årsaker omtalt tidligere. Aktørene som leverer lukket programvare må få holde på med det de mener er best, så fokuserer heller vi på å promotere fri programvare.
-
@Martin
Jeg har skrevet at jeg er for en preferansepolitikk for fri programvare i offentlig sektor utformet slik at bruksbetingelsene i lisensene skal vurderes ved innkjøp som et selvstendig parameter, fordi jeg mener fordelene ved avtalevilkårene i de frie lisensene er bedre for vår offentlige forvaltning og derigjennom oss som innbyggere enn de ufrie lisensene.
Det er urimelig tolket å si at jeg argumenterer som om lukket programvare ikke finnes, fordi da ville ikke behovet for en preferanspolitikk for fri programvare vært tilstede, noe jeg mener det er, gitt dagens situasjon med overveldende grad av ufri programvare som ikke samhandler eller skaper andre vanskeligheter i offentlig sektor.
Det er også urimelig tolket å si at jeg mener ufri programvare ikke bør finnes på markedet, når jeg hele tiden har snakket om offentlig sektor og at en preferansepolitikk for fri programvare der bør ha rom for at ufri programvare kan rettferdiggjøres. Hva privat sektor eller folk hjemme bruker på sine maskiner er helt uinteressant, men bør etter mitt syn ikke omfattes av en preferansepolitikk – jeg snakker altså bare om offentlig sektor.
Alle har muligheten til å levere fri programvare til offentlig sektor, noe annet ville vært konkurransevridende. Spørsmålet er ikke om alle kan, men om hva som skal til for å oppnå det. Fri programvare handler om frihet, ikke pris, så hvis det offentlige verdsetter frie lisensers bruksbetingelser, så må de betale slik at leverandørene kan leve. Det finnes flere eksempler på at ufri programvare har blitt relansert under fri lisens etter et tilskudd, men dette er en kostbar og etter mitt syn problematisk og uønsket måte å gå fram. Det vil være enklere å ha en preferansepolitikk for fri programvare, og vise til at vår offentlige sektor mener fordelene er viktige, og slik oppmuntre de med ufri lisens til å endre sitt tilbud.
Jeg vil sette stor pris på om mine fire spørsmål besvares, på forhånd mange takk.
Beste hilsen
Haakon -
[...] Mange mennesker vi i Friprogsenteret snakker med mener fri programvare er det eneste alternativet i enhver sammenheng, bare fordi det er fri programvare. Offentlig sektor skal utelukkende velge fri programvare, kreves det. Det er en oppfatning vi i Friprogsenteret ikke deler. [...]
-
[...] er det mange som hevder at offentlig sektor må føre en preferansepolitikk for fri programvare. Det er vi i Friprogsenteret motstandere av. Å preferere en type programvare fremfor en annen er konkurransevridende, og man risikerer å [...]
-
[...] er motstandere av en egen preferansepolitikk for fri programvare, men målene vi ønsker oss er mulig å oppnå uten en slik preferansepolitikk. [...]
