Friprogsenteret

Så lenge jeg har vært i Friprogsenteret, har jeg fremholdt frihet og flere rettigheter som en av de viktigste årsakene til å velge fri programvare. I dag fikk vi med LibreOffice et skolebokeksempel på hvordan det kan gjøres.

Jeg har alltid snakket om at man med fri programvare kan gjøre hva man vil med programvaren. Er du ikke fornøyd med leverandøren, kan du velge en annen!, har jeg proklamert til det kjedsommelige, vel vitende om at det selvfølgelig er en viss terskel for å gjøre det. Poenget er at man faktisk har mulighet til å bytte leverandør, dersom du er misfornøyd.

For en tid tilbake kjøpte Oracle Sun Microsystems. Førstnevnte er et programvarehus som tradisjonelt sett har levert lukket programvare, mens sistnevnte tradisjonelt sett har levert fri programvare. Med oppkjøpet frykter mange for fremtiden til programvareporteføljen som Oracle har kjøpt Sun Microsystems, blant annet databasen MySQL, utviklingsverktøyet Java og kontorpakken OpenOffice.

Hadde disse programmene vært lukket programvare, hadde man virkelig hatt grunn til bekymring. Hvis Oracle i verste fall legger ned all utvikling av disse programmene, ville brukerne vært lukket inne i programvare som ikke ble videreutviklet og som de ikke kom ut av uten betydelig teknisk og juridisk innsats.

Imidlertid er disse programmene fri programvare. Det vil si at hvem som helst nærmest kan gjøre hva som helst med programvaren. Og det er akkurat det som har skjedd. En rekke store aktører, blant annet Novell, Google, Redhat og Canonical, har etter oppkjøpet av Sun Microsystems vært bekymret for fremtiden til OpenOffice. Derfor har de nå gått sammen om å videreføre OpenOffice som en såkalt fork under navnet LibreOffice.

Jeg har registrert at pressen har fremstilt tiltaket som et kupp mot Oracle. Tiltaket er på ingen måte et kupp, men fullstendig legalt med tanke på at fri programvare faktisk gir muligheten til å gjøre dette. Sun Microsystems har, ved å lisensiere OpenOffice på denne måten, tilrettelagt for at dette skal kunne skje. Jeg vil heller fremheve tiltaket som sunt for både brukere, utviklermiljø og fremtiden til OpenOffice.

Hjemmelaget karamellpudding er noe av det bedre jeg får servert. Min gode venn Espen har til og med gitt meg en oppskrift slik at jeg kan lage den så ofte jeg vil hjemme.

Men hadde karamellpuddingen smakt like godt hvis jeg ble tvunget til å spise den? Sannsynligvis ikke.

Mange mennesker vi i Friprogsenteret snakker med mener fri programvare er det eneste alternativet i enhver sammenheng, bare fordi det er fri programvare. Offentlig sektor skal utelukkende velge fri programvare, kreves det. Det er en oppfatning vi i Friprogsenteret ikke deler.

Å velge programvare, enten den er fri eller lukket, handler om å velge programvare som dekker behovene og løser oppgavene den er satt til. Det er absolutt første prioritet når man velger programvare. Dekker den ikke behovene og løser den ikke oppgavene, har man valgt feil verktøy. Da hjelper det ikke at det er fri programvare.

Tvinger man mennesker til å spise karamellpudding, får den en bitter smak av ufrivillighet. Det eneste man oppnår med tvang er å gi mennesker følelsen av å få noe ufrivillig tredd ned over hodet, å umyndiggjøre dem og diskreditere deres kompetanse.

Skal man få mennesker til å nyte karamellpudding må man gi dem anledning til å selv eksperimentere med oppskriften og smake seg frem til et resultat som er perfekt for dem.