Friprogsenteret

Fornyingsdepartementet kom idag med nyheten om at offentlige virksomheter pålegges å frigi sine data fra neste år. Dette er å regne som en god nyhet for de som ønsker å bruke disse dataen for å lage nye tjenester, og i følge beregninger gjort av EU skal markedet for denne typen tjenester og gjenbruk være på 1,9 milliarder kroner.

I pressemeldingen fra Fornyingsdepartementet står det at dette kun skal gjelde for data der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Det betyr at for eksempel data fra Statens kartverk forsatt kommer til å koste penger for de som ønsker å bygge kommersielle tjenester.

Det som ikke henger helt på greip i denne saken er at man på den ene siden sier at frigivelse av offentlige data vil gi en nytt marked til en verdi av nesten 2 milliarder kroner, mens man på den andre siden ikke klarer å hoste opp de millionene som Karverket med partnere skal ha som kompensasjon for å slippe sine data fri!

Det finnes idag mange leverandører som tilbyr produkter og tjenester basert på fri programvare. Linpro var den første bedriften som etablerte seg i det norske markedet. I oktober feiret Redpill Linpro sine 15 år med fri programvare sammen med partnere og kunder og vi var selvsagt med.

Et av temaene som opptar oss i Friprogsenteret er hvordan man tjener penger på fri programvare. Når et programvareprosjekt går fra å være et hobbyprosjekt til å være det som bringer mat på bordet, må man ha forretningsmodeller til å kapitalisere på.

Foto: Enjoy Capitalism av Jacob Bøtter • CC-BY 2.0

Friprogsenteret er statlig finansiert. Det er du som leser dette som betaler lønna vår og alle våre aktiviteter. Vi liker derfor å se på verden som at offentlig sektor er anskaffere av fri programvare og at privat sektor er tilbydere. Selvsagt finnes det svært mange varianter av denne modellen, hvor for eksempel også offentlig sektor utvikler og leverer fri programvare, men utgangspunktet er som nevnt.

Bakgrunnen for vår oppgave er at det er mye å hente på å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor, også økonomisk. Hver eneste dag ønsker vi at pengene staten bruker på Friprogsenteret skal være en investering som går i overskudd. Det vil si at når året er omme skal vårt bidrag ha spart offentlig sektor for mer penger enn hva offentlig sektor bruker på Friprogsenteret. Det er vi overbevist om at vi gjør.

For at offentlig sektor skal ta i bruk fri programvare, eller programvare i det hele tatt, må de ha en forsikring om at leverandøren av programvaren er en stabil og sikker leverandør som også vil være der i morgen. De vil sjelden skaffe programvare hvor de ikke er sikret tilgang til support og konsulenttjenester.

Derfor er det viktig med et stabilt leverandørmarked som kan leve av alle de forskjellige forretningsmodellene rundt fri programvare. Mange ser på fri programvare som en utviklingsmodell på linje med ideelt arbeid og bistandsarbeid. Det gjør ikke vi i Friprogsenteret. Utvikling av programvare må være en økonomisk attraktiv modell også for utviklere og investorer som ønsker å investere penger i denne delen av IT-bransjen.

Vi liker idealisme, men for å skaffe mat på bordet må den kombineres med kapitalisme.

Nokios er en konferanse som skal være en samlende møteplass for alle aktører som kan bidra til bedre og mer effektive offentlige tjenester i Norge ved god bruk av IKT. Faglig sterk med representanter fra to universiteter, offentlige etater og leverandører er spisskompetanse samlet for å planlegge og utvikle konferansen. I denne videobloggen har vi satt sammen to klippe med intervjuer fra konferansen. Det første klippet er inneholder kommentarer fra Fornyingsminister Rigmor Aasrud, Direktør i Difi Hans Christian Holte og direktør i KS Trude Andresen. Det andre klippet er et intervjue med Tom Steinberg i MySociety som står bak, blant annet FixMystreet.com.

Ofte hører vi at man kan måle kvaliteten på et operativsystem etter antall feilfikser. «Linux må være et dårlig operativsystem, siden det stadig kommer feilfikser», hevdes det. Her forklarer jeg hvorfor det er feil.

For Linux er mange av fiksene rene feilrettinger av feil eller huller som aldri har vært misbrukt. Ettersom koden kan leses av alle, er det også mange som bidrar med feilrettinger av feil som aldri har vært et problem.

Når en feilfiks utgis for et lukket operativsystem, er det som regel som en konsekvens nettopp av misbruk. Tenk da på alle hullene man ikke ser, siden kildekoden er utilgjengelig.

I følge statistikken finner man typisk 20-30 feil per 1000 linjer kildekode i lukket programvare. Linux-kjernen inneholder imidlertid bare 0,17 feil per 1000 linjer kildekode. Riktignok er statistikken noen år gammel, men det finnes ingen indikasjoner på at trenden går i retning flere feil.

Å trekke en konklusjon om at fri programvare således har mindre feil enn lukket programvare, vil på generelt grunnlag selvfølgelig være feil. Imidlertid vet vi at verdens sikreste operativsystem, OpenBSD, er fri programvare. Vi vet også at banker og finansinstitusjoner bruker fri programvare i stor grad. Så kan man konkludere som man selv vil.