-
-
Abonnér
Feilfikser
Ofte hører vi at man kan måle kvaliteten på et operativsystem etter antall feilfikser. «Linux må være et dårlig operativsystem, siden det stadig kommer feilfikser», hevdes det. Her forklarer jeg hvorfor det er feil.
For Linux er mange av fiksene rene feilrettinger av feil eller huller som aldri har vært misbrukt. Ettersom koden kan leses av alle, er det også mange som bidrar med feilrettinger av feil som aldri har vært et problem.
Når en feilfiks utgis for et lukket operativsystem, er det som regel som en konsekvens nettopp av misbruk. Tenk da på alle hullene man ikke ser, siden kildekoden er utilgjengelig.
I følge statistikken finner man typisk 20-30 feil per 1000 linjer kildekode i lukket programvare. Linux-kjernen inneholder imidlertid bare 0,17 feil per 1000 linjer kildekode. Riktignok er statistikken noen år gammel, men det finnes ingen indikasjoner på at trenden går i retning flere feil.
Å trekke en konklusjon om at fri programvare således har mindre feil enn lukket programvare, vil på generelt grunnlag selvfølgelig være feil. Imidlertid vet vi at verdens sikreste operativsystem, OpenBSD, er fri programvare. Vi vet også at banker og finansinstitusjoner bruker fri programvare i stor grad. Så kan man konkludere som man selv vil.
Om artikkelforfatteren
Martin Bekkelund er seniorrådgiver, informasjonsansvarlig og næringslivskontakt i Friprogsenteret. Les mer om Martin Bekkelund
2 kommentarer til «Feilfikser»
-
Også viktig er det at åpen kildekode-programvare ikke har noen insentiver til å bundle oppdateringer for å gjøre en oppgradering verd ekstra cash. Derfor slippes features når de er ferdige, noe som gjør at oppdateringer av åpen programvare fremstår som inkrementell og gradvis, ikke revolusjon-hvert-fjerde-år.
-
Det er jeg enig i, men jeg er usikker på hvorvidt dette er riktig når det gjelder lukket programvare og rene feilfikser, altså ikke ny funksjonalitet. Leverandører av lukket programvare er på ingen måte tjent med ha et rykte for å bruke lang tid på feilrettinger.
