Friprogsenteret

Et av temaene som opptar oss i Friprogsenteret er hvordan man tjener penger på fri programvare. Når et programvareprosjekt går fra å være et hobbyprosjekt til å være det som bringer mat på bordet, må man ha forretningsmodeller til å kapitalisere på.

Foto: Enjoy Capitalism av Jacob Bøtter • CC-BY 2.0

Friprogsenteret er statlig finansiert. Det er du som leser dette som betaler lønna vår og alle våre aktiviteter. Vi liker derfor å se på verden som at offentlig sektor er anskaffere av fri programvare og at privat sektor er tilbydere. Selvsagt finnes det svært mange varianter av denne modellen, hvor for eksempel også offentlig sektor utvikler og leverer fri programvare, men utgangspunktet er som nevnt.

Bakgrunnen for vår oppgave er at det er mye å hente på å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor, også økonomisk. Hver eneste dag ønsker vi at pengene staten bruker på Friprogsenteret skal være en investering som går i overskudd. Det vil si at når året er omme skal vårt bidrag ha spart offentlig sektor for mer penger enn hva offentlig sektor bruker på Friprogsenteret. Det er vi overbevist om at vi gjør.

For at offentlig sektor skal ta i bruk fri programvare, eller programvare i det hele tatt, må de ha en forsikring om at leverandøren av programvaren er en stabil og sikker leverandør som også vil være der i morgen. De vil sjelden skaffe programvare hvor de ikke er sikret tilgang til support og konsulenttjenester.

Derfor er det viktig med et stabilt leverandørmarked som kan leve av alle de forskjellige forretningsmodellene rundt fri programvare. Mange ser på fri programvare som en utviklingsmodell på linje med ideelt arbeid og bistandsarbeid. Det gjør ikke vi i Friprogsenteret. Utvikling av programvare må være en økonomisk attraktiv modell også for utviklere og investorer som ønsker å investere penger i denne delen av IT-bransjen.

Vi liker idealisme, men for å skaffe mat på bordet må den kombineres med kapitalisme.