-
-
Abonnér
Veileder om åpne data
Friprogsenteret har tidligere gitt ut tre veiledere, da relatert til programvare. Nå ønsker vi din hjelp for å produsere en veileder om åpne data.
Vi ønsker først og fremst dine innspill på hva en slik veileder skal inneholde. Målgruppen for veilederen vil hovedsaklig være beslutningstakere i offentlig sektor, men veilederen skal samtidig være så generell at den kan benyttes av privat sektor.
Umiddelbart tenker vi at følgende må dekkes:
- Hvorfor skal man dele data?
- Hvordan deler man data?
- Gevinster og utfordringer
- Hvem deler data i dag?
- Litt om lisensiering
Listen er på ingen måte uttømmende. Enten du har flere punkter eller innspill til noen av punktene, er kommentarfeltet åpent for dine innspill.
Om artikkelforfatteren
Martin Bekkelund er seniorrådgiver, informasjonsansvarlig og næringslivskontakt i Friprogsenteret. Les mer om Martin Bekkelund
7 kommentarer til «Veileder om åpne data»
-
Hei,
Ustrukturert, mangelfullt og uten prioritering kommer det noen momenter om ønsker for en veileder for åpne data som jeg selv har ønsket meg i min undervisning her ved Høgskolen i Gjøvik og kommer til å bruke om det dere lager holder mål
1.Hvorfor skal man dele data?
Her kan det være motivasjoner, avhengig av om man er er offentlig eller privat organisasjon:
-Fordi publikum har rett til data de har vært med å betalt for (ref USA)
-Fordi publikum faktisk kan bidra til å sette dataene inn i kreative sammenhenger som kan forbedre dem eller skape nye tjenester (ref. NRK Bergensbanen).2.Hvordan deler man data?
Man deler data i menneskelesbar og maskinlesbar (filbasert og som APIer), aller helst med en rik mengde metadata smurt inn. Og i et bærekraftig åpent dataformat. (www.digitalpreservation.com/formats/).3. Gevinster og utfordringer
Gevinster er mange kan kan inkludere lojalitet fra publikum, stimulering til dugnadsvirksomhet for å hjelpe deg å samle inn og korrigere data, samt nye ideer. Se over med ref. til NRK. Det er forsket og skrevet mer om at det offentlige bør legge mer arbeid i å lage APIer og tilby data, enn å lage gode grensesnitt. Det er generelt noe som mange andre kan bidra til å gjøre bedre enn deg. Helt nye og spennende ting kan skje dersom dine data blandes med andres data og helt nye tjenester oppstår. Det er vanskelig å undervudere potensiale i denne muligheten og de samfunnsmessige og forretningsmessige mulighetene som dette kan skape.Utfordringer er stadig og hele tiden å ha et tydelig bilde på hva som er forskjellen mellom data og programmer (ref og credit til den overmåte mer kunnskapsrike eks-dr.gradsstudenten ved hiof.no, Audun Vaaler her). Mange ønsker å skape/eie/kontrollere verdifulle og gode filformater og det viktige er å sørge for at dette ikke får skje. Ref her også til helsesektoren som nå er i ei hengemyr delvis fordi enkeltselskaper eier verdifulle dataformater og filoverføringsprotokoller.
3. Hvem deler data i dag?
Har egentlig ingen god oversikt her, men forsøk har blitt gjort av NRK med hell (ref igjen til Bergenasbanenvideo).. Digitaltmuseum.no har også gjort noen forsøk på å dele små thumbnails uten det helt store hellet.3. Litt om lisensiering
Litt tricky det der. Men vi har vel ikke noe bedre system i dag en Creative Commons? Brukt riktig og fulgt opp for de som misbruker betingelsene skulle det vel være bedre enn de fleste alternativene?Det var noen tanker en sen kveldstime. Ser fram til andre postinger og kommentarer.
Kjell Are Refsvik
Høgskolelektor
Høgskolen i Gjøvik
http://www.ansatt.hig.no/kjellr -
Det har allerede blitt skrevet en del om åpne data, både når det gjelder veiledere og hva man bør tenke på når man tilgjengeliggjør offentlig data, eks
FADs Veileder for offentlig data
Teknologirådets Fra Altinn til alt ut?
Vox Popublica Rapport om offentlige datakilder
(som også har oversatt en video om åpne data med norske tekster )I Origo-bloggen har vi også skrevet mye åpne data.
Med andre ord, mye har blitt skrevet allerede, en del spennende ting har blir gjort (eks. Skoleporten – sammenligning av resultatet fra nasjonale prøver på kart), så dere må finne ut hva dere kan bidra med i tillegg til det eksisterende.
Dersom dere klarer å avgrense omfanget på veilederen, skrive enkelt og lettfattelig, eks. lage knakende gode illustrasjoner eller animasjoner ala denne, så kan trolig veilederen finne sine lesegrupper. Ikke minst – hva med å høre med en del offentlig institusjoner om hva de lurer ALLER MEST på ang. tilgjengeliggjøring av offentlig data? Og presentere gode eksempler på offentlige institusjoner som har tilgjengeliggjort offentlig data, eks. Meterologisk institutt.
Lykke til med arbeidet!
-
Det har allerede blitt skrevet mye om åpne og offentlig data, dere kjenner trolig til alle disse publikasjonene:
FADs Veileder for offenlig data
Teknologirådets rapport om offentlig data
Vox Publicas rapport om offentlige datakilder i Norge
(Vox Publica har også oversatt en kort film om offentlig data til norsk).I Origo-bloggen har vi også skrevet mye om åpne data og mulighetene som ligger i å tilgjøre dem.
Så i tillegg til alt som har blitt skrevet, samt noen gode eksempler på hva offentlige data kan brukes til (eks. Skoleporten – en sammenligning av resultater fra nasjonale prøver på kart), bør dere finne ”deres plass”. Hva kan dere tilby som ikke allerede finnes?For at deres veileder skal finne sin plass blant disse publikasjonen, kunne det være en idé å gå ut til en del offentlige institusjoner og spør dem hva de lurer aller MEST på ang. tilgjengeliggjøring av offentlig data. Og selvfølgelig ta med noe gode eksempler og ”how to” fra offentlige institusjoner som allerede har gjort sine data tilgjengelige, eks. Meterologisk institutt.
Og det skader selvfølgelig ikke om dere skrive kort og lettfattelig, og gjerne bruker fine illustrasjoner eller animasjoner, eks. som denne.
Lykke til med arbeidet!
-
Her er lenken til Skoleporten.
-
Tusen takk for meget gode innspill, Bente!
Spesielt liker jeg forslaget om dialog med potensielle dataeiere godt. Har du noen forslag eller ønsker om hvilke dataeiere vi bør gå i dialog med først?
Som du også skriver er vi godt kjent med mye av det som finnes fra før. Vår intensjon med denne veilederen er en kort, lettfattelig informasjons- og veiledningsbrosjyre rettet mot beslutningstakere og forteller dem verdien av å frigi data, for deretter å henvise dem videre til de andre, mer utdypende ressursene når de fatter interesse.
-
Hei,
Det er et viktig tema dere begir dere inn i, og her er noen innspill:
1. Hvorfor skal man dele data?
Her kommer det jo ann på hva slags hatt man har på seg, men det er ikke vanskelig å se for seg at det kan ha en rekke positive ringvirkninger å dele.
-Å ha tillit til at andre kan få bruke dataene dine, kan også gi motivasjon til at brukerene korrigerer og bidrar tilbake. Win-Win.
-Kan skape helt nye tjenester på nettet som opphavsmannen for dataene ikke hadde forutsett.2. Hvordan deler man data?
-Filbasert, og gjennom APIer. Og alt ved hjelp av åpent beskrevne formater eller protokoller (dermed bærekraftige). Også – rikelig bestykket med metadata som kan forklare bakgrunn, semantikk, rettigheter osv.
-Åpne formater for data er vel dokumentert på http://www.digitalpreservation.gov/formats/3. Gevinster og utfordringer
-Gevinster er ganske åpenbare: nye tjenester som er nyttige for allmennheten
-Utfordringer likeså. Misbruk, lukkede leverandørbundne formater (ofte ved at de som gjør de tilgjengelig ikke skjønner konsekvensene ved at data bindes til tjeneste og/eller enkeltprogram. Derfor, igjen: åpne formater er et must).
-Mange som er flinke til å samle, strukturere, feilsikre og tilby data, er ikke nødvendigvis ikke like flike til å bruke/presentere dem. Det er en viktig grunn til at de bør slippes så fri som mulig slik at de som KAN dette kan få sette dataene inn i nye og konstruktive sammenhenger.
-En klar og viktig utfordring formater for data og at de brukes kommersielt for å binde brukere til leverandør/programvare. Leverandørlåsing er et velkjent begrep og eksempler er både MS med .doc, xls, og andre.4. Hvem deler data i dag?
-Alt for få, og for restriktivt. Fint eksempel er NRK som delte (med stort hell) et HD-opptak fra sin jubileumsproduksjon om Bergensbanen).
-States kartverk er et annet eksempel, men med langt mer restriktive betingelser for bruk.
-Digitaltmuseum.no et tredje, også med med svært begrensede muligheter for gjenbruk.5. Litt om lisensiering
Vi begynner vel nå å få såpass mange betingelser for bruk/gjenbruk at det bør være noe for enhver smak der ute? Creative Commons er det vel vanskelig å komme utenom her?Lykke til videre med veilederen!
Mvh,
Kjell Are Refsvik
Høgskolelektor
Avd. for informatikk og medieteknikk
Høgskolen i Gjøvik
http://www.ansatt.hig.no/kjellr -
[...] Tidligere ba vi om innspill til en veileder vi skal produsere om åpne data. Nå er førsteutkastet klart, og vi ønsker dine innspill. [...]
