Friprogsenteret

En av de vanligste henvendelsene vi får gjelder publiseringsløsninger, såkalte CMS-er (Content Management System). Hvilke finnes? Hvilke anbefaler vi? Selv om det blir som å svare på «hvor stor er en fisk?», har vi allikevel mye erfaring og mange tanker om temaet.

Er det noe markedet for fri programvare har nok av, så er det publiseringsløsninger for web. De finnes i hopetall, for alle tenkelige plattformer og formål, og for uerfarne er det en forvirrende jungel å navigere i.

I dette markedet finner vi alt fra de personlige publiseringsløsningene som for eksempel WordPress, til store enterprise-løsninger som eZ Publish. Hvordan finner du riktig løsning for deg og dine behov?

Det finnes to tilnærminger til denne problematikken. Du kan enten lage en kravspesifikasjon hvor du definerer hvilke funksjoner løsningen må ha, og velge løsning ut i fra dette. Eller du kan velge en fleksibel løsning med mye funksjonalitet og bygge din løsning rundt mulighetene den gir. Det første alternativet oppleves som det tryggeste, men det er samtidig også det mest statiske. Hva gjør du hvis du kommer over en knallgod løsning som ikke tilfredsstiller alle dine krav, men som samtidig leverer langt mer på andre områder?

Her i Norge er det noen plattformer som utpeker seg som dominerende. I tillegg til tidligere nevnte WordPress og eZ Publish, har vi Drupal og Joomla. I tillegg ser vi plattformer som Alfresco, Liferay og GlassFish bli mer aktuelle.

Utover dette finnes det en rekke nettsteder som tar på seg jobben med å sammenlikne publiseringsløsninger. Blant de mest kjente nettstedene har vi The CMS Matrix, opensourceCMS og Wikipedia.

Hvordan du går frem i prosessen med å anskaffe en publiseringsløsning er helt opp til deg. Du kan sette vekk hele prosessen til en ekstern leverandør, eller du kan ta på deg absolutt hele jobben selv. Det hele avhenger av hvilken kompetanse du innehar, eller hvor mye tid og penger du er villig til å betale. Anskaffelsesprosessen for fri programvare er som regel enklere enn med det vi kaller lukket programvare. Vi i Friprogsenteret har laget en kort veileder som viser deg hvordan du anskaffer fri programvare.

Og skulle du ha spørsmål utover de som er besvart her, er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å kontakte oss eller legge igjen en kommentar.

E-post er en stor utfordring for de fleste. Her er våre tanker om hvordan vi tenker å løse utfordringene i Friprogsenteret.

Metautfordringer

Det er mange utfordringer man skal ha i en jobb. Dessverre er en av de største utfordringene det vi liker å kalle en metautfordring. Vi i Friprogsenteret mottar daglig mer e-post enn hva vi ideelt sett klarer å håndtere, med det resultat at ikke alle henvendelser får den kvalitetsmessige behandlingen de fortjener.

Mye av utfordringen med e-post er at vi ofte får lange utredninger tilsendt, med komplekse problemstillinger som avsender nærmest forventer en enkel løsning og et raskt svar på. Når vi daglig mottar omlag 50 e-post hver, hvorav inntil 15 av disse krever omfattende arbeidsinnsats, er vi ikke lenger et Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, men et Nasjonalt servicesenter for alt mellom himmel og jord. Vi har ofte blitt det utførende ledd, ikke det rådgivende ledd. Det tar vi selvfølgelig på vår kappe og skal tydeliggjøre det for fremtiden.

E-post er ut

I 2011 er e-post passé. Et nødvendig onde. I det private har de fleste funnet løsninger og plattformer hvor man kan sortere, filtrere, skumlese og prioritere nyheter, informasjon og kommunikasjon mer effektivt enn hva e-post kan tilby. Facebook, LinkedIn, Twitter og blogger er etablerte løsninger som dekker behovet langt på vei.

Nå tar vi i Friprogsenteret problemet ved hornene og kutter ut e-post som en av våre profilerte og prioriterte kommunikasjonsplattformer. Vi vil i stedet kanalisere kommunikasjon via de andre kanalene vi er representert på. Twitter skal bli den foretrukne måten å kontakte oss på, enten via vanlige meldinger eller direktemeldinger. Du kan også kontakte oss på Facebook og bloggen, og for de som ikke er representert på noen av disse mediene, tilbyr vi et kontaktskjema som siste utvei.

Hvordan skal dette fungere?

Det ærlige svaret er at vi ikke vet. Vi klarer knapt se for oss formen for dialog dette vil medføre. Og det er litt av poenget. Bedre kommunikasjon fordrer rydding av nytt land. Steiner må flyttes, mark må pløyes. Kanskje vil folk skrive blogginnlegg og sende oss en kortadresse i en Twitter-melding. Kanskje vil folk henvende seg til oss på Facebook-veggen. Kanskje vil folk sende oss en lenke til et Google-dokument, i stedet for en kopi av et dokument som er utdatert allerede det øyeblikket det er sendt.

Håpet er at de som henvender seg vil være mer konkrete, så skal vi gjøre vårt ytterste for at alle får et kvalifisert svar.

I løpet av sommeren skal vi lage nye visittkort. Da vurderer vi å fjerne e-postadressen og erstatte den med Twitter-brukernavnet. Det er samtidig viktig å poengtere at vi ikke stenger e-postløsningen vår, vi vil bare ikke profilere den.

Hva tror du, er dette en tilnærming på utfordringene?

FiksGataMi har siden lanseringeren i mars 2011 vært en landsomfattende dugnad hvor 3700 innbyggere har bidratt med over 6000 innrapporteringer som er sendt til det offentlige i 273 av landets kommuner. Veisaker er det som engasjerer innbyggerne mest når de skal rapportere om problemer i sitt lokalmiljø. Statistikken viser at to av tre saker handler om et veinett i forfall.

FiksGataMi dekker alle landets kommuner og brukerne av nettstedet kan rapportere og diskutere problemer de har funnet i sitt nærområde. Hvem som helst kan melde om problemer uten å tenke på hvem i det offentlige som skal ha beskjed.

«Vi ble fullstendig overveldet over responsen ved lansering, og er veldig glade for å se at så mange innbyggere har funnet FiksGataMi nyttig», sier Petter Reinholdtsen som er leder i foreningen NUUG og initiativtaker til tjenesten.

Innbyggerne i kommunene Elverum, Farsund, Gausdal, Gjerdrum, Grue, Høylandet, Kongsvinger, Lavangen, Lillesand, Lom, Lyngdal, Lyngen, Marnardal, Oppdal, Risør, Roan, Røyrvik, Sogndal, Strand, Sør-Varanger, Tysfjord, Ørskog og Åmot kan være spesielt fornøyde. Der er absolutt alle FiksGataMi-problemrapporter eldre enn fire uker blitt fikset. Innbyggerne i Asker, Balsfjord, Bamble, Berg, Giske, Halden, Holmestrand, Larvik, Lørenskog, Narvik, Re, Spydeberg og Tysvær har også grunn til å være fornøyde. Der er mer enn halvparten av alle problemrapporter eldre enn fire uker blitt fikset.

FiksGataMi sender e-post til lokale myndigheter basert på den geografiske plasseringen av problemet etter at innbyggeren har markert på kart hvor problemet befinner seg. Takket være forvaltningsloven vil meldingen ende opp hos riktig instans. Tjenesten bruker kartdata fra det dugnadsbaserte kartprosjektet OpenStreetmap, som har god dekning i tettbygde strøk, og noe mer sparsom dekning i mer grisgrendte områder.

FiksGataMi er opprettet etter initiativ fra foreningen NUUG, og er utviklet med støtte fra Friprogsenteret og Departementenes Servicesenter basert på fri programvare hentet fra britenes mySociety. Tjenesten er satt opp og drives av frivillige i foreningen NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening for profesjonelle databrukere, programvareutviklere og driftspersonell. Foreningen har fokus på åpne standarder, fri programvare og UNIX-liknende operativsystem.

Presentasjon av FiksGataMi-teknologien sendes på Frikanalen (tilgjengelig via Riks-TV) torsdag 2011-06-02 kl. 15:00.

Kontaktpersoner

Petter Reinholdtsen, leder av NUUG og Christer Gundersen, ansvarlig for offentlig sektor i Friprogsenteret (+47 934 11 360). Begge kan kontaktes via fiksgatami (at) rt.nuug.no.

Referanser

FiksGataMi, http://www.fiksgatami.no/
Foreningen NUUG, http://www.nuug.no/
OpenStreetmap-prosjektet, http://www.openstreetmap.no/
Friprogsenteret, http://www.friprog.no/
Departementenes Servicesenter, http://www.dss.dep.no/
mySociety, http://www.mysociety.org/
Frikanalen, http://www.frikanalen.no/