Code is Law

Overskriften er tittelen på en bok av jussprofessor Lawrence Lessig. På en dag hvor nyhetsbildet preges av hvordan datatrøbbel forhindrer iverksettelse av nye lover, er det på tide å reflektere over hvordan vi ønsker at dataprogrammer skal fungere.

Litt om kode

Kode, eller kildekode som er den korrekte betegnelsen, er oppskriften på hvordan et dataprogram er skrudd sammen. Det er denne kildekoden som bestemmer hvordan dataprogrammet oppfører seg og hvilke oppgaver det kan utføre.

I IT-bransjen snakkes det om lukket og åpen kildekode for dataprogrammer. For lukket kildekode er det utvikleren som har full råderett over dataprogrammet, hvor du som bruker ikke har tilgang til å se hvordan dataprogrammet fungerer eller hva det gjør. For åpen kildekode, også kalt fri programvare, har hvem som helst tilgang til å se kildekoden, og gjøre endringer i den om nødvendig.

I et samfunnsperspektiv er etterprøvbarheten åpen kildekode gir oss uvurderlig. Den gir oss mulighet til å se at programvaren gjør som den skal, og ingenting annet. For lukket kildekode er vi derimot prisgitt at en liten håndfull mennesker gjør jobben korrekt. I et samfunn hvor vi gjør oss stadig mer avhengig av dataprogrammer, bør vi stille oss spørsmålet om vi bør gi dem denne tilliten.

Utfordringen med supertankere

Andre utfordringer ved dagens dataprogrammer er at vi ofte lager dem til å være store som supertankere, noe jeg har skrevet om tidligere. Det gjør dem vanskelige å manøvrere (altså å drifte) og enda vanskeligere å vedlikeholde.

Når vi har laget dataprogrammer så kompliserte at det tar flere år å gjennomføre endringer, bør det både lyse varsellamper og ringe i bjeller. Ikke bare hos de som utvikler dataprogrammene, men også hos beslutningstakere og folkevalgte.

Dataprogrammer skal være som robåter. De er enkle å manøvrere, enkle å vedlikeholde og nær sagt hvem som helst kan settes til jobben.

Kode er lov, men bør det være slik?

Essensen i boken er enkel: Et dataprogram gjør kun det kildekoden instruerer den til. Ingenting annet. Kildekoden er dataprogrammets lov, og følges slavisk og uten unntak.

Når vi nå ser eksempler på hvordan ny lovgivning ikke trer i kraft på grunn av dataprogrammer, har vi et reelt eksempel på at kode er lov. Det er derfor det blir stadig viktigere med transparens og åpen kildekode for samfunnskritiske dataprogrammer.

Om artikkelforfatteren
Martin Bekkelund er seniorrådgiver, informasjonsansvarlig og næringslivskontakt i Friprogsenteret. Les mer om

4 kommentarer til «Code is Law»

  1. Dette er vel like mye inkompetanse hos systemutvikler/oppgragsgiver? Det virker som om det er hardkodet inn en “øverste strafferamme” i systemet. Og når situasjonen er som den er blir det et “Computer says no”-preg over det hele. Slik burde det ikke være, IT skal ikke legge begrensninger på oss som ikke eksisterte før vi hadde IT..

    Ja, med åpen kildekode kunne man kanskje fått inn endringer, men hovedproblemet her er vel større enn som så? Hele systemet er vel modent for utskifting?

    Ellers gode poenger, jeg tror jaggu jeg skal lese boka til Lessig, så kanskje jeg forstår bedre hva du mener.

  2. Jeg skal være forsiktig med å dømme folks kompetanse, men det er åpenbart at ting kunne og burde vært gjort annerledes.

    Problemet er som du skriver større enn bare kildekoden. Det er det ingen tvil om. Jeg vil vel si at problemet først og fremst ligger andre steder. Men eksemplet er fint for å poengtere hvorfor det er viktig med åpen kildekode.

    Computer says no hadde jeg rent glemt. Anbefales varmt!

  3. Riktig tittel på boka til Lessig er vel “Code : and other laws of cyberspace” (1. utgave) eller “Code : version 2.0″ (2. utgave). Jamfør for eksempel BIBSYS.

    Hilsen bibliotekaren ;-)

Legg igjen kommentar

Felter merket med * må fylles ut.

For å legge igjen en kommentar må du være kjent med Vilkår for bruk.

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare AS
Kontakt ossInformasjon om opphavsrett