Friprogsenteret

34 timer etter at vi forlot hotellet i Kampala, har vi endelig kommet oss tilbake til fedrelandet. Nå gjenstår en del rapportskriving. I mellomtiden kan du kose deg med disse bildene. Du kan trykke på dem for større utgaver, og bruke piltastene for å navigere.

Kunnskap gir økt levestandard og teknologi er et effektivt verktøy for å spre kunnskap. Dette er bakgrunnen for oppholdet i Uganda.

Gjennom to uker med intens jobbing er neshornsafari hos Ziwa Rhino Sanctuary den eneste fritidsaktiviteten vi har hatt tid til. Denne kompisen har en vekt på omlag ett tonn, en toppfart på 55 km/t og et svært varierende humør. Da er det best å holde seg nær et stort tre man kan klatre opp i.

Uganda er malarialand. I tillegg til sprøyter og piller er myggnett obligatorisk. Her fra Ziwa Rhino Sanctuary på et rom uten klimaanlegg og en temperatur oppunder 30°C.

Kampala er hovedstaden i Uganda. Her fotografert fra hotellrommet på Sheraton.

Nord i Uganda herjet Kony som verst. Det bærer samfunnet fortsatt preg av.

De færreste av oss kan forestille oss hvordan det er å leve med usikkerheten og utryggheten krig medfører. I dag er Gulu en trygg by i vekst, med en imøtekommende og utrolig glad befolkning.

En typisk landsby rett nord for Gulu.

Denne glade gjengen møtte oss i en landsby nord for Gulu. Slike blir en i godt humør av.

Dette er en av hovedveiforbindelsene mellom Uganda og Sudan. Her finner vi trailere på 30 tonn, biler, fotgjengere og motorsykler i en salig miks. Hullene er ekstreme, det samme er vaskebrettene, og veltede trailere er et daglig syn. Og når regnsesongen er her kan man bare forestille seg hvordan det blir.

Veltet trailer. Slike så vi daglig. Med tanke på bildet over er det utrolig at de begir seg ut på disse veiene i det hele tatt.

En stor andel av befolkningen i Uganda har HIV. Jeg besøkte blant annet et ungdomssenter som blant annet bedriver informasjonsarbeid, HIV-testing og omskjæring (fordi man her mener at omskjæring reduserer risikoen for å bli smittet).

Ekvator krysser Uganda. Derfor blir skyggene minimale. Faktisk har jeg klart meg uten solkrem, fordi sola kommer rett ned.

Adungu, tradisjonelt instrument med fet lyd. Ønsker meg en.

Vannhull i en landsby nord for Gulu. Det står dårlig til med likestillingen i det ugandiske samfunnet.

Tilgang til strøm finner man hovedsaklig i de store byene. Og selv her er strømforsyningen ustabil, med store spenningsvariasjoner. Gjennom en natt er strømmen typisk vekk 3-4 ganger, noe man merker godt når klimaanlegget skrur seg av. Vi kjøpte et spenningsvern for å sikre oss mot voltage spikes.