I Norge har vi bøttevis med god, fri programvare som fortjener promotering, enten det er programvaren i seg selv, prosjekter den er brukt i eller leverandører som utvikler den. Det gir seg selv at det er umulig for oss tre i Friprogsenteret å ha oversikt over all denne programvaren.

Derfor må du hjelpe oss!

Primært ønsker vi programvare utviklet for offentlig sektor, slik at denne kan deles, gjenbrukes og videreutvikles i samarbeid om en enda bedre løsning. Men kjenner du programvare som passer som hånd i hanske for offentlig sektor eller norske bedrifter, tar vi selvfølgelig i mot alle tips.

Du bidrar via skjemaet på Delingsbazaren. Ser frem til dine bidrag!

Nå er det på tide å løfte Delingsbazaren ut av skyggenes dal og inn i det gode selskap. I lengre tid har vi arbeidet med betaversjonen til versjon 2.0 av Delingsbazaren, og nå ønsker vi å dele det foreløpige resultatet med deg og høre hva du synes.

Betaversjonen finner du på beta.delingsbazaren.no. Se hva du synes og bruk kommentarfeltet her til å gi konstruktive tilbakemeldinger.

Vi kommer tilbake til endelig lansering i en senere bloggpost.

Litt om kode

Kode, eller kildekode som er den korrekte betegnelsen, er oppskriften på hvordan et dataprogram er skrudd sammen. Det er denne kildekoden som bestemmer hvordan dataprogrammet oppfører seg og hvilke oppgaver det kan utføre.

I IT-bransjen snakkes det om lukket og åpen kildekode for dataprogrammer. For lukket kildekode er det utvikleren som har full råderett over dataprogrammet, hvor du som bruker ikke har tilgang til å se hvordan dataprogrammet fungerer eller hva det gjør. For åpen kildekode, også kalt fri programvare, har hvem som helst tilgang til å se kildekoden, og gjøre endringer i den om nødvendig.

I et samfunnsperspektiv er etterprøvbarheten åpen kildekode gir oss uvurderlig. Den gir oss mulighet til å se at programvaren gjør som den skal, og ingenting annet. For lukket kildekode er vi derimot prisgitt at en liten håndfull mennesker gjør jobben korrekt. I et samfunn hvor vi gjør oss stadig mer avhengig av dataprogrammer, bør vi stille oss spørsmålet om vi bør gi dem denne tilliten.

Utfordringen med supertankere

Andre utfordringer ved dagens dataprogrammer er at vi ofte lager dem til å være store som supertankere, noe jeg har skrevet om tidligere. Det gjør dem vanskelige å manøvrere (altså å drifte) og enda vanskeligere å vedlikeholde.

Når vi har laget dataprogrammer så kompliserte at det tar flere år å gjennomføre endringer, bør det både lyse varsellamper og ringe i bjeller. Ikke bare hos de som utvikler dataprogrammene, men også hos beslutningstakere og folkevalgte.

Dataprogrammer skal være som robåter. De er enkle å manøvrere, enkle å vedlikeholde og nær sagt hvem som helst kan settes til jobben.

Kode er lov, men bør det være slik?

Essensen i boken er enkel: Et dataprogram gjør kun det kildekoden instruerer den til. Ingenting annet. Kildekoden er dataprogrammets lov, og følges slavisk og uten unntak.

Når vi nå ser eksempler på hvordan ny lovgivning ikke trer i kraft på grunn av dataprogrammer, har vi et reelt eksempel på at kode er lov. Det er derfor det blir stadig viktigere med transparens og åpen kildekode for samfunnskritiske dataprogrammer.

Argumentene for tilgang til åpne offentlige data er mange. Etterprøvbarhet, reduserte kostnader, gjenbruk og ny næringsutvikling er blant de viktigste.

Men hvorfor skal vi bare avgrense oss til data? Bør vi ikke kreve samme transparens i resten av systemet?

Fri programvare er programvareversjonen av åpne data. Det gir — som navnet impliserer — fri tilgang til alle aspekter ved programvaren, fra fri bruk uten restriksjoner og muligheter for tilpasning til egne behov, til fri deling av programvaren.

Man trenger ikke å ha hatt blått russekort for å forstå at økt deling, gjenbruk og samarbeid både om data og programvare vil gi reduserte kostnader, økt transparens og etterprøvbarhet som offentlig sektor så sårt trenger. Det bidrar til nytt næringsliv og det bidrar til effektivisering av offentlig sektor.

Friprogsenteret er motstandere av en egen preferansepolitikk for fri programvare, men målene vi ønsker oss er mulig å oppnå uten en slik preferansepolitikk. Slike krav kan stilles når man anskaffer programvaren.

Roar trakk frem de seks viktigste grunnene for at Meteorologisk institutt benytter og utvikler fri programvare

1. Gjenbruk

Fri programvare muliggjør og forenkler gjenbruk av programvare. Det er enkelt og juridisk uproblematisk å ta i bruk programvare andre har laget, også på tvers av juridiske enheter.

2. Kvalitet

Skålin hevder at kvaliteten på den frie programvaren de benytter er av bedre kvalitet enn de lukkede alternativene.

3. Effektivitet

Fri programvare gjør utviklerne mer effektive. Man kan dele programvare, kode og biblioteker seg i mellom, både internt og ved å hente ferdig kode rett fra nettet.

4. Ingen leverandørbindinger

Fri programvare gir eierskap til løsningene man tar i bruk, i motsetning til lukket programvare.

5. Penger

Skålin hevder at Meteorologisk institutt sparer store summer hvert år ved å bruke fri programvare. Ikke bare fordi de sparer lisenspenger, men også fordi utvikling og drift er enklere og mer effektivt.

6. Muliggjør deling

Fri programvare muliggjør deling av løsninger man enten selv har utviklet, eller videreutvikling av løsninger laget av andre. Kombinert med punkt 1 er det enkelt å bruke noe andre har laget eller å dele noe man selv har laget.

Punktene tatt i betraktning, tenk bare på hva norsk offentlig sektor kan gjøre av effektivisering, spesielt i kommunal sektor.

Meteorologisk institutt kan du lese mer om på Kunnskapsbazaren.