Som rådgiver er det for meg umulig å gi et standardisert svar på hvordan du skal fordele pengene dine. Jeg har full forståelse for trange budsjetter og ønsker om å ikke bruke opp alt på IT. Men har du noen gang vurdert ditt eget nettsted, som både er en del av IT og markedsføring, som ditt viktigste verktøy?

En god venn av meg har lært meg verdien av å spare på ørene og bruke av kronene. Det gjelder også når man budsjetterer eget firma. Et av de stedene du ikke skal spare er på nettstedet, spesielt ikke hvis det er nettstedet du har tenkt å leve av.

Fri programvare er ikke gratis. Vær derfor ikke redd for å kaste gode penger etter dyktige mennesker — det vil betale seg i lengden.

Kunnskapsbazaren blir aldri bedre enn hva vi fyller den med selv. Dessverre vet ikke vi i Friprogsenteret alt som er verdt å vite om fri programvare og digitalt innhold i Norge. Derfor trenger vi ditt bidrag for å fylle Kunnskapsbazaren med innhold!

I første omgang ønsker vi innspill til seksjonen om suksesshistorier, men har du innspill til andre seksjoner er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bidra her også.

Hvem har gjort noe spennende med fri programvare og/eller digitalt innhold i Norge? Svaret legger du helst igjen som en kommentar, eventuelt bruker vårt kontaktskjema.

Målet med veilederen

I Norge har vi 430 kommuner. I mange av disse kommunene foregår det utvikling av programvare, enten i regi av kommunene selv, av leverandører som kommunene leier inn eller som samarbeidsprosjekter. Hvis programvaren er smart for én kommune, er det ikke utenkelig at de 429 andre kommunene i Norge også kan ha behov for den.

Med denne veilederen ønsker vi i Friprogsenteret å stimulere til økt deling av programvare mellom kommunene. For at de skal få til det må kommunene forstå verdien av å dele og vite hvordan de går frem i praksis. Dette er spørsmål som skal besvares med veilederen.

Slik bidrar du

Teksten til det som skal bli den endelige veilederen ligger i et fritt tilgjengelig dokument på Google Docs, kalt Delingsveileder.

Dokumentet er tilgjengelig for redigering av alle, derfor må vi ha noen retningslinjer for redigering:

• Endringer i eksisterende tekst: Gjør du endringer i eksisterende tekst markerer du endringene med blått og skriver navnet ditt i klammeparenteser bak endringen. Bruk deretter kommentarfeltet her på bloggen til å utdype hva du har gjort og hvorfor, slik at vi kan få en større forståelse av endringen.
• Ny tekst: Ny tekst skriver du i grønt. På samme måte som for endringer skriver du navnet ditt i klammeparenteser bak teksten og utdyper i en kommentar her på bloggen.
• Slette tekst: Tekst du ønsker slettet markerer du med rødt, men lar teksten stå. På samme måte som for endringer og ny tekst skriver du navnet ditt i klammeparenteser bak teksten og utdyper i en kommentar her på bloggen hvorfor du vil slette teksten.

Til slutt er det viktig å merke seg at veilederen skal produseres på 21 x 21 centimeter over 12-16 sider. Dette blir derfor en øvelse i å fatte seg i korthet.

Dermed bør det være klart for Friprogsenterets første samarbeidsprosjekt hva gjelder innholdsproduksjon til trykt materiell. Husk at ingen bidrag er for ubetydelige, ingen bidrag er dumme eller irrelevante.

Har du spørsmål eller kommentarer er det selvfølgelig bare å legge igjen en kommentar!

Spesielt interesserte har det siste året vært vitner til interne stridigheter mellom WordPress-utviklerne og det omkringliggende nettsamfunnet. Problematikken er enkel: WordPress-utviklerne krever at temaer og innstikk til WordPress må produseres med lisensen GPL, den samme som WordPress er lisensiert under. De begrunner dette med delingsforpliktelsen som ligger i GPL, det vil si at endringer og utvidelser i en programvare lisensiert under GPL må deles.

Jeg forklarer i denne artikkelen hvorfor WordPress-utviklernes tilnærming er problematisk, og skisserer samtidig en mer attraktiv løsning.

Stridens kjerne

Forestill deg at du er en liten konsulentbedrift som leverer tjenester basert på WordPress. Du leverer WordPress og selger i tillegg tema du selv har laget. Dette temaet krever WordPress-utviklerne at du skal lisensiere under GPL. I hvert fall dersom du skal publisere det for fri nedlasting på WordPress’ temaside. Det samme gjelder for innstikk. De er — slik jeg tolker det — imidlertid ikke helt klare på hvorvidt dette bare gjelder for publisering på WordPress’ sider, eller generelt. Det er uansett lett å tolke det som et generelt krav, og jeg forstår det slik at mange gjør det.

Hvorfor er dette kravet problematisk?

Programvare, for eksempel temaer og innstikk til WordPress, er definert som åndsverk. Det er opphavsmannen til åndsverket som bestemmer hva man kan gjøre og ikke gjøre med programvaren. Dette gjør opphavsmannen med en lisens som følger med programvaren. GPL er en slik lisens og er den WordPress benytter.

Et tema kan både være GPL og selges for penger med kommersiell støtte, slik man kan med alle åndsverk som er lisensiert under GPL. Problemet ligger derimot i at det er WordPress-utviklerne som krever dette, og at dette kravet ikke nødvendigvis harmonerer med tema- eller innstikkutviklerens egne ønsker og behov. WordPress-utviklerne eliminerer ironisk nok dermed friheten GPL er ment til å ivareta, ved å tvinge frihet på andre. Man eliminerer deres frihet til å selv la utviklerne velge hvilken lisens deres tema eller innstikk skal leveres under.

Jeg mener at det må være opp til temaets eller innstikkets utvikler å selv kunne velge lisens til åndsverket de selv har utviklet.

Er det juridisk holdbarhet i kravet?

Så vidt meg bekjent foreligger det ingen rettskraftige dommer tilknyttet denne problematikken. Det vil si at når man ikke har noen dom å kunne lene seg på, vil det enn så lenge være juridiske tolkninger som avgjør hva som er rett og galt. I denne anledning har jeg snakket med en av Norges fremste eksperter på lisenser for fri programvare, advokat og partner Kristian Foss i Gille Advokater, som sier

— Dersom de fungerer gjennom et definert og alminnnelig tilgjengelig API er det mye som taler for at det ikke underlegges GPL. Er det det snakk om dynamisk lenking, må det vurderes nærmere. Er det statisk lenking er det mye som taler for at GPL vil underlegge seg innstikket eller temaet. En tilleggsmodul kan raskt tenkes å bli omfattet av GPL. Så, som så ofte i jussen (til folks store frustrasjon), må det foretas en konkret vurdering, før det kan konkluderes.

Modularisering og standardiserte lisenser

Slik jeg ser det vil det være langt mer attraktivt å la utviklerne selv velge lisens for deres tema eller innstikk. Man kan enten gjøre dette ved å la utvikleren velge helt fritt, eller velge blant et sett standardiserte lisenser, for eksempel en liberal lisens (typisk BSD), restriktiv (typisk GPL) eller lukket (typisk PEL/PUL — Proprietary Extension/Use License).

Vi har mange eksempler på hvordan slik modularisering er en svært god forretningsmodell. Blant annet er dette en modell benyttet av norske eZ Systems AS for deres publiseringsløsning eZ Publish (som for øvrig er et high-end-produkt i samme kategori som WordPress).

En bedre forretningsmodell

Problemets kjerne, slik jeg ser det, er at WordPress mangler en robust forretningsmodell for utviklere og partnere som ønsker å drive forretning på WordPress. WordPress ble, som mange andre løsninger, publisert på nettet og utviklet til å bli en svært populær plattform, uten at man hadde profitt i tankene da man startet prosjektet. Fraværet av tanker om profitt i starten har nå vokst seg til å bli et så stort problem at det i verste fall kan føre til frafall av bidragsytere i det omkringliggende nettsamfunnet, og at folk heller velger alternativer til WordPress hvor vilkårene er klarere og mindre diktatoriske enn hva WordPress-utviklerne fremstiller dem til å være.

Konklusjon

Slik jeg ser det har WordPress-utviklerne ingen belegg for å kreve verken temaer eller innstikk lisensiert under GPL. I stedet for å true med represalier i nettmiljøet foreslår jeg at de heller konsentrerer seg om å la utviklerne velge blant et sett standardiserte lisensier. I tillegg må de utvikle en bedre forretningsmodell for samarbeid med bedrifter som ønsker å tjene penger på WordPress og omkringliggende tjenester.