Friprogsenteret

Kommunene jobber i disse dager med å få budsjettet for 2013 i havn. Kraftige innsparinger og kutt i alle sektorer er realiteten for kommuner som sliter med en allerede trang økonomi. Et av områdene hvor kommunene kan spare, effektivisere og fornye er med hjelp av IKT.

Nettet og internettbaserte tjenester har forandret vår hverdag på mange områder. Internett er i stor grad bygd på fri programvare, det som internasjonalt heter open source software. Deling, gjenbruk og samarbeid er nøkkelen til internettets suksess. Derfor er fri programvare, deling, og mentaliteten bak internett viktig.

Friprogsenteret vil med denne teksten bidra med råd basert på erfaringer fra kommuner i Norge. For offentlig sektor handler det om muligheten til å dele løsningene med nabokommunen eller andre med samme behov innen ulike etater. Da kan utviklingskostnader deles, og det blir mer penger til velferdsoppgaver i kommunen.

Vi gir tips hele året, men nå før jul får dere 5 tips for å redusere kostnadene i 2013.

1. Alternative programvareløsninger i  skolen

Dagens skolebarn er den første generasjonen som kalles “digitalt innfødte”. De bruker mer tid på internettbaserte tjenester enn de ser på TV og de har teknologien som en naturlig del av sin hverdag. Derfor er det viktig at skolen også er teknologisk oppdatert. Det betyr ikke at man trenger den nyeste teknologien, men at man tilbyr internetteknologi til flest mulig.

Vi vet også at det finnes kommuner som krever at elevene må kjøpe private lisenser til kontorpakker for å få levert leksene sine digitalt. Dette må vi unngå fordi det strider mot retten om gratis grunnskoleopplæring.

Avisa Fremover anslår at Narvik Kommune har spart over 10 millioner kroner ved å bruke fri programvare som alternativ til lukket programvare. Narvik kommune tilfredsstiller Kunnskapsløftet i alle fag digitalt, ikke fordi de har den nyeste teknologien og dyr programvare, men fordi de har det beste av fri programvare.

Tips: IKT-avdelingen i kommunen vurderer alternative løsninger for skolen da dette kan gi bedre tjenester og lavere kostnad.

2. Gjenbruk av kommunale nettsider

Kommunens nettside skal være den viktigste kanalen for dialog mellom innbyggere og kommunen i årene som kommer. Sammen med kommunenes bruk av sosiale medier vil nettsiden være kommunens primære informasjonskanal.

For mange små kommuner er det en utfordring å utvikle kommunens nettside både med tanke på kravene til integrasjon, teknologi og innhold. Dette er det flere små kommuner som har løst ved at de gjenbruker både teknologisk plattform og innhold fra andre kommuner.

Øksnes er et godt eksempel på en av de små kommunene som har gjort akkurat dette. Øksnes hentet grunnlaget for sin internettportal fra Hadsel, noe som gjorde det mulig for Øksnes som en liten kommune å komme opp med en nettside til lav pris og høy kvalitet. For småkommuner er det også mye å hente på samarbeid med andre rundt drift og produksjon av innhold på nettsiden.

Tips: Kommuner kan spare betydelig på gjenbruk og samarbeid i utforming og bruk av kommunale nettsider.

3. Økt kommunalt samarbeid

Mange små kommuner har veldig begrensede IKT-ressurser. Ofte skal en eller to personer dekke alt fra anskaffelser og strategi til brukersupport for kommunens ansatte. Samarbeid mellom kommunene er en viktig faktor for å nå målene departementene har satt seg med hensyn til fornying, innovasjon og økonomi, men også for å gi innbyggerne bedre tjenester.

Tips: Gjennomgå kommunens eksisterende IKT-samarbeid med fokus på utvidet samarbeid med kommuner i deres region.

4. Bruk alternative kontorpakker for dokumentbehandling

Norske kommuner bruker totalt over 500 millioner kroner i året bare på lisenser til kontorpakker for dokumentbehandling og epost. Det finnes mange alternativer å velge mellom og det er ikke sikkert at man må bruke det man alltid har valgt.

Om fagsystemer krever en spesiell kontorpakke, bør man sette press på leverandøren og løse opp i disse bindingene. Spør din fagleverandør: “Når jeg kjøper din løsning, hvorfor må jeg også kjøpe lisenser fra en annen leverandør?” Indirekte leverandørbindinger er uheldig, konkurransehemmende og derfor kostbare.

Tips: Det finnes i dag gode alternative kontorpakker som gir frihet og kan gi betydelige innsparinger for kommunen.

5. Deling og gjenbruk

Før du anskaffer noe nytt, undersøk om andre kommuner har noe du kan gjenbruke. Man trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Og hvis ingen har, og dere anskaffer noe nytt, se til at det er delbart. Kanskje andre har bruk for det samme.

Tips: Hjelp oss å hjelpe. Kontakt oss om du vil ha hjelp til å dele og gjenbruke.

Pressemelding fra Friprogsenteret
Tromsø, 19. april 2012

Friprogsenteret og Wikimedia Norge er glade for å meddele at H.K.H. Kronprins Haakon kommer til Norges største IT-konferanse for fri programvare, GoOpen mandag 23. april.

H.K.H. Kronprins Haakon vil overvære deler av konferansen og møte konferansedeltakere. Blant annet vil Kronprinsen overvære presentasjonen til Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, utviklingsminister Heikki Holmås og konserndirektør i Telenor Nordic, Kristin Skogen Lund. Sammen presenterer de en historisk avtale som sikrer gratis tilgang til Wikipedia i utvalgte land i Asia og på Balkan.

Stadig flere ser hvordan teknologi vil bli en viktig driver i bistandsarbeidet. Åpen og fritt tilgjengelig informasjon bidra til å gjøre skillet mellom i-land og u-land, det såkalte «digital divide», mindre. Tilgang til Wikipedia vil definitivt bidra til dette arbeidet.

Over de siste årene har deling, gjenbruk og samarbeid om teknologi gir raske resultater ikke bare i IT-bransjen, men også i bistandsarbeidet. Ved å bruke fritt tilgjengelig teknologi, programvare og datamaskinkomponenter, er det enkelt og kostnadseffektivt å rulle ut teknologi i stor skala.

I tillegg kommer flere andre kjente navn som Even Westvang fra Origo, Bente Kalsnes, Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge, forfatter og Perl-guru Damian Conway, Dr. Leslie Carr fra universitetet i Southampton og John Powell fra Alfresco.

— Vi er utrolig glade for at H.K.H. Kronprins Haakon finner anledning til å besøke GoOpen og Wikipedia Academy, sier direktør Morten Amundsen i Friprogsenteret.

GoOpen er en IT-konferanse av Friprogsenteret om deling, gjenbruk og samarbeid om IT-løsninger, digitalt innhold og åpne data. I 2012 arrangeres GoOpen på Radisson Blu Scandinavia Hotel den 23. april i Oslo.

Kontaktpersoner

Christer Gundersen, konferanseansvarlig i Friprogsenteret, christer@friprog.no, 934 11 360
Erlend Bjørtvedt, nestleder i Wikimedia Norge, erlend@wikimedia.no, 92 25 92 27

Om Friprogsenteret

Friprogsenteret er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare og bistår offentlig sektor og privat næringsliv med å ta i bruk fri programvare, og utvikle fri programvare i sine IT-løsninger. Målsetningen er å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid om offentlige IT-løsninger og digitalt innhold. Se www.friprog.no for mer informasjon.

Om Wikimedia Norge

Wikimedia Norge arbeider for å gjøre kunnskap fri og tilgjengelig for alle mennesker. Wikimedia Norge er en norsk uavhengig organisasjon med en assosieringsavtale med Wikimedia-stiftelsen i USA, og arbeider med å støtte Wikimedias prosjekter på bokmål, nynorsk og samisk. Se https://no.wikimedia.org/wiki/Om_oss for mer informasjon.

FiksGataMi har siden lanseringeren i mars 2011 vært en landsomfattende dugnad hvor 3700 innbyggere har bidratt med over 6000 innrapporteringer som er sendt til det offentlige i 273 av landets kommuner. Veisaker er det som engasjerer innbyggerne mest når de skal rapportere om problemer i sitt lokalmiljø. Statistikken viser at to av tre saker handler om et veinett i forfall.

FiksGataMi dekker alle landets kommuner og brukerne av nettstedet kan rapportere og diskutere problemer de har funnet i sitt nærområde. Hvem som helst kan melde om problemer uten å tenke på hvem i det offentlige som skal ha beskjed.

«Vi ble fullstendig overveldet over responsen ved lansering, og er veldig glade for å se at så mange innbyggere har funnet FiksGataMi nyttig», sier Petter Reinholdtsen som er leder i foreningen NUUG og initiativtaker til tjenesten.

Innbyggerne i kommunene Elverum, Farsund, Gausdal, Gjerdrum, Grue, Høylandet, Kongsvinger, Lavangen, Lillesand, Lom, Lyngdal, Lyngen, Marnardal, Oppdal, Risør, Roan, Røyrvik, Sogndal, Strand, Sør-Varanger, Tysfjord, Ørskog og Åmot kan være spesielt fornøyde. Der er absolutt alle FiksGataMi-problemrapporter eldre enn fire uker blitt fikset. Innbyggerne i Asker, Balsfjord, Bamble, Berg, Giske, Halden, Holmestrand, Larvik, Lørenskog, Narvik, Re, Spydeberg og Tysvær har også grunn til å være fornøyde. Der er mer enn halvparten av alle problemrapporter eldre enn fire uker blitt fikset.

FiksGataMi sender e-post til lokale myndigheter basert på den geografiske plasseringen av problemet etter at innbyggeren har markert på kart hvor problemet befinner seg. Takket være forvaltningsloven vil meldingen ende opp hos riktig instans. Tjenesten bruker kartdata fra det dugnadsbaserte kartprosjektet OpenStreetmap, som har god dekning i tettbygde strøk, og noe mer sparsom dekning i mer grisgrendte områder.

FiksGataMi er opprettet etter initiativ fra foreningen NUUG, og er utviklet med støtte fra Friprogsenteret og Departementenes Servicesenter basert på fri programvare hentet fra britenes mySociety. Tjenesten er satt opp og drives av frivillige i foreningen NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening for profesjonelle databrukere, programvareutviklere og driftspersonell. Foreningen har fokus på åpne standarder, fri programvare og UNIX-liknende operativsystem.

Presentasjon av FiksGataMi-teknologien sendes på Frikanalen (tilgjengelig via Riks-TV) torsdag 2011-06-02 kl. 15:00.

Kontaktpersoner

Petter Reinholdtsen, leder av NUUG og Christer Gundersen, ansvarlig for offentlig sektor i Friprogsenteret (+47 934 11 360). Begge kan kontaktes via fiksgatami (at) rt.nuug.no.

Referanser

FiksGataMi, http://www.fiksgatami.no/
Foreningen NUUG, http://www.nuug.no/
OpenStreetmap-prosjektet, http://www.openstreetmap.no/
Friprogsenteret, http://www.friprog.no/
Departementenes Servicesenter, http://www.dss.dep.no/
mySociety, http://www.mysociety.org/
Frikanalen, http://www.frikanalen.no/

Stadig flere virksomheter satser nå på IT-teknologi basert på fri programvare. Friprogsenteret innfører nå prisen for årets fri programvare prosjekt, for å stimulere slike satsinger.

– Med denne prisen ønsker vi å sette fokus på de beste prosjektene basert på fri programvare i det norske markedet. Det er stadig flere bedrifter som utvikler teknologi basert på fri programvare, forteller direktør i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Heidi Arnesen Austlid.
Friprogsenteret er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare, og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og framtidsrettede IKT-løsninger

Daglig virke
Alle prosjekter i offentlig og privat sektor kan delta i kåringen.
– Vi ønsker først og fremst å løfte fram virksomheter som anvender fri programvare i sitt daglige virke. Leverandører av programvaren kan derfor ikke nomineres, forklarer Austlid.
Kriteriene for utmerkelsen er at virksomheten skal ha utviklet fri programvare med stor delingsverdi for andre virksomheter. I tillegg må virksomheten ha synliggjort verdien av fri programvare og gjennomført prosjekter basert på åpne standarder.

Eksplosiv vekst
Utbredelsen av fri programvare har internasjonalt opplevd en eksplosiv vekst de siste årene. Ifølge det anerkjente analyseselskapet Gartner, vil over 80 prosent av IKT-løsninger være basert på fri programvare innen 2012.
– Norske virksomheter ligger langt fremme i utviklingen. Med denne prisen håper vi å stimulere til ytterligere vekst, sier Heidi Arnesen Austlid.

Frist for innlevering av nominasjon er 20. mars 2010. Vinneren annonseres 19. april under GoOpen. GoOpen er en årlig konferanse som arrangeres av Friprogsenteret i samarbeid med en rekke aktører i offentlig sektor og privat sektor. Programmet er spesielt skreddersydd for dem som jobber med IT i offentlig og privat sektor, forskning og utvikling. I fjor hadde konferansen over 600 deltakere.

Ønsker du å nominere noen kan du finne du skjema her.

Kongsberg kommune er vinner av Fri programvarekommune-prisen 2009. Kommunen får prisen for deres omfattende arbeid med fri programvare. Prosjektene inkluderer utstrakt bruk av OpenOffice i både skole og administrasjon, Linux på servere og utvikling av fagsystemer som i dag er i bruk hos mange andre kommuner.

Prisen for årets Fri programvarekommune deles ut for første gang i 2009, og er et samarbeid mellom Nuug, Friprogsenteret, Nuug foundation og Høgskolen i Oslo. Prisen gis til en kommune eller fylkeskommune i Norge som har bruker og utvikler fri programvare med stor delingsverdi for andre. – Vi har etablert denne prisen for å sette fokus på alle de gode prosjektene som er basert på fri programvare i offentlig sektor, sier Austlid.

Det meste kjente prosjektet som Kongsberg kommune står bak er FriKomPort. Dette er en kurs- og seminareradministrator som i dag gjenbrukes av 60 virksomheter over hele landet. Prosjektet er nå også lagt ut på EUs nettsted for deling av programvare (osor.eu) og vekker europeisk interesse.

Kongsberg kommune har jobbet strategisk over lang tid med fri programvare. Prosjektet FriKomPort er å regne som et pionerprosjekt, ikke bare i Norge, men i Eropeisk sammenheng.