Friprogsenteret

I denne videobloggen snakker vi med Hans Christian Holte om de store linjene for IKT i Norsk offentlig sektor.

FUD eller fear, uncertainty and doubt er et velkjent begrep, som beskriver en teknikk brukt av alt fra politikere til selgere og store selskaper for å oppnå et mål. Vi i Friprogsenteret kommer ukentlig over artikler i media, hvor det kan virke som om det er akkurat denne salgsteknikken som er brukt mot offentlige IKT-ledere.

Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform. På den andre siden mener vi det er viktig å peke på noen helt konkrete eksempler hvor uvitenhet, mangel på kompetanse og FUD kan påvirke viktige IKT-beslutninger. Et merkelig fenomen er at noen av de samme IKT-lederne som argumenterer heftig for bruk av lukkede løsninger faktisk bruker fri programvare uten at de tilsynelatende er klar over det.

Standardisering, kompetanse og personavhengighet
I forrige uke uttalte IKT-lederen i Øyeren IKT følgende i et intervju med Computerworld:
«Av hensyn til standardiseringskrav og kompetansetilgjengelighet har vi i stor grad valgt å legge oss på plattformene til markedsledende leverandører (som Microsoft, vmware, Citrix)»
Han fortsetter med å snakke om at fri programvare er personavhengig, noe som utgjør en risiko ved valg av fri programvare som plattform.

Det første vi legger merke til når vi går inn på nettsiden til Øyeren IKT er at portalen deres er basert på eZ Publish. Et merkelig valg for akkurat denne virksomheten med tanke på at dette er et CMS basert på fri programvare. eZ Publish er jo en løsning det finnes mye kompetanse på i Norge, samtidig som denne plattformen i stor grad følger de gjeldende standardiseringskravene, så da er det muligens ikke så merkelig alikevel. Denne konkrete selvmotsigelsen er en av flere indikasjoner på at noen har vært ute med «FUD marketing».

Argumentet om at lukket programvare velges for å innfri standardiseringskrav er det faktisk ikke så ofte vi hører. Dette er ganske enkelt fordi det gjerne er et av argumentene som brukes FOR fri programvare og ikke mot. Det finnes idag ingen studier, som vi i Friprogsenteret kjenner til, som dokumenterer at lukkede løsninger følger kravene til standardisering i norsk offentlig sektor bedre enn fri programvare.

Når det gjelder argumentet om mangel på tilgjengelig kompetanse så ville det nok vært en riktig påstand for 10 år siden, men ikke i 2012. Idag har de fleste konsulentmiljøene meget god kompetanse på fri programvare og det er veldig få seriøse driftsleverandører som ikke kan levere Linux og andre fri programvarealternativer på serverrommet. Når vi snakker med norske virksomheter som VG, Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet eller Meteorologisk Institutt hører vi nesten aldri om problemer med personavhengighet i forhold til fri programvare. Disse virksomhetene snakker på den andre siden om problemer knyttet til leverandøravhengighet som et argument nettopp for å velge fri programvare.

Skal jo levere sikkert, effektivt og trygt
Tidligere i år kunne vi lese et intervju med administrerende direktør i Arrive AS  som har ansvaret for IKT hos NSB. Direktøren fikk i dette intervjuet spørsmål om hennes organisasjon bruker fri programvare og hun svarte følgende:
«Det begrenser seg til Firefox og den type. Vi skal jo sørge for en effektiv leveranse. Det skal være sikkert og trygt.»

Dette er klassisk FUD av god årgang, men vi lar oss lokke utpå med en realitetsorientering. Det enkleste grepet vi kan gjøre for å vurdere om det er hold i disse påstandene må være å se på andre selskaper som virkelig er avhengig av en sikker, trygg og effektiv leveranse. De aller største som for eksempel Facebook, eBay, Amazon og Google bruker og utvikler store mengder fri programvare. På listen over de 10 største nettstedene på verdensbasis finner man idag 7 som bruker fri programvare som en sentral del av sin plattform.

Ser man på norske selskaper, store kommuner, børser eller nettaviser så får man samme resultat. Disse er alle virksomheter som fokuserer nettopp på en effektiv, trygg og sikkert leveranse rundt sine IKT-plattformer, og veldig mange av dem bruker fri programvare.

Slik vi vurderer det er IT-direktøren i Arrive her på meget tynn is. Vi kan formelig se at isen danner sprekker når vi ved relativt enkle undersøkelser finner at NSBs viktigste kanal mot kundene, portalen nsb.no, er basert på fri programvare. Nettbaserte tjenester fremmes som et satsningsområde for NSB og IKT-direktøren har ganske enkelt ikke fått med seg at de bruker fri programvare på et så viktig område.

Dette er to av mange eksempler som viser at myter og FUD om fri programvare lever i beste velgående i noen IKT-miljøer. Vi ser samtidig en klar trend til at virksomheter med høy kompetanse bruker mer fri programvare, ofte i kombinasjon med lukket. Og det er nettopp mer kompetente IKT-ledere som er nøkkelen når den stereotypiske selgeren fra «FUD Marketing and associates» kommer inn døren for selge sine løsninger ved å spre «fear, uncertainty and doubt» om fri programvare.

Note: Begrepet «FUD Marketing» har undertegnede plukket opp fra Martin Bekkelund.

Olav Torvund skriver i sin artikkel 06.10.12 at det ikke finnes noen gratis lunsj – og at det ikke finnes fri programvare. Først vil vi gi ros til Torvund for å ta opp viktigheten av å være bevisst hvilke lisenser man bruker når man skal utvikle programvare for salg.

Når Torvund bruker ordene gratis og fri slik han gjør i denne sammenhengen er det en misforståelse som vi i Friprogsenteret mener det er viktig å korrigere. Når man snakker om fri programvare handler det om frihet til å bruke, studere, endre og dele programvare. Det handler ikke om pris slik Torvund hentyder i sin kronikk.

Copyleft skal være et problem
Det er helt riktig, som Torvund skriver i sin artikkel, at det kan være problematisk for en leverandør å bygge lukkede løsninger på fri programvare. Det er også hele poenget med fri programvare som har Copyleft klausuler. Fri programvarelisenser med Copyleft klausuler er laget nettopp for å hindre leverandører i å «lukke inne» programvare for så å selge det i markedet som en lukket løsning. Det blir derfor skivebom når Torvund velger å fremme påstand om at Copyleft kan «forgifte» ens egne programmer”.

GPL er den suverent mest brukte lisensen og vi mener at nettopp Copyleft klausulene i denne lisensen har vært en viktig faktor for at GPL har fått en slik enorm utbredelse. Dette mener vi blant annet skyldes at Copyleft er en drivkraft for deling og gjenbruk av kildekode som igjen er et grunnleggende element i utviklingen av fri programvare. Fjerner man Copyleft fra all fri programvare blir derfor en viktig del av denne drivkraften borte. Samtidig kan de som ønsker det velge lisenser med en mer liberal tilnærming til Copyleft.

Internasjonale selskaper og fri programvare
I et av eksemplene skriver Torvund: «Samarbeid med store internasjonale selskaper har gått i vasken. Selskapene har ikke villet ta sjansen på å ta i bruk programmene som en del av deres egne løsninger som tilbys kunder i større leveranser.» Vi betviler ikke at det finnes eksempler hvor fri programvare har vært en utfordring ved oppkjøp av selskaper. Vi finner det på den annen side veldig merkelig at Torvund ikke ser behov for å presisere at det idag finnes veldig mange store internasjonale selskaper som bygger store deler av sin virksomhet på fri programvare. Google, Facebook, Twitter og Amazon er alle blant de største internasjonale internettselskapene i verden og de er alle store bidragsytere til fri programvareutviklingen.

Et eksempel fra Norge er når Nasdaq kjøpte Nord Pool som da ble en del av Nasdaq OMX. Dette er et selskap som bare i Norden omsetter for mange hundre milliarder kroner og hvor hele IKT-infrastrukturen er tuftet på fri programvare.

Trenden er også at flere store selskaper i Norge vil ha mer kontroll med sine egne løsninger. Det å være avhengig av en enkelt leverandør når IKT-systemene er virksomhetskritisk kan være både utfordrende og kostnadsdrivende. Det er også slik at ingen leverandører lever evig, i en lukket løsning dør produktet med leverandøren, mens den åpne programvareløsningen lever videre. Torvund stiller spørsmålet: «Hvor fri er fri programvare?» Vårt svar er at fri programvare er tuftet nettopp på friheten til å bruke, studere, endre og dele!

Artikkelen er også publisert på hegnar.no

Vi i Friprogsenteret deltar i et prosjekt som søker å fremme samarbeid mellom IKT-bedrifter i Norge og Sri Lanka. Møt 15 av de fremste IKT-bedriftene fra Sri Lanka på hotell Opera  i Oslo 12. og 13. oktober for informasjon og speed-dating. Arrangør er Advance Business Partner på vegne av NORAD – og i samarbeid med Ceylon Chamber of Commerce, Infosector, eMatch, IKT-Norge og oss i Friprogsenteret.

Det satses på fri programvare i Sri Lanka, noe vi i Friprogsenteret ser på som en mulighet for norske fri programvarebedrifter.

Verdensledende Universitet (spes. Open Source), utmerket bredbånd, sterk kompetanse, lave priser, kvalitetssystemer og interesse for små og mellomstore oppdrag er blant argumentene som har fått Fast, Fronter og SuperOffice m fl.  til å inngå avtaler med IKT-bedrifter på Sri Lanka.

Arrangementet i Oslo og evnt. besøksreise til Sri Lanka finansieres av NORAD. Se www.ematch.eu/srilanka for program og mer informasjon.

Kontaktperson om dere ønsker å delta er Bård Krogshus, baard@infosector.no