Friprogsenteret

En undersøkelse offentliggjort av KS 10. mai viser et økende digitalt skille mellom gode og dårlig kommuner innfor IKT. For oss som innbyggere betyr dette at det er helt tilfeldig om den kommunen vi bor i gir oss mulighet til digitale tjenester og digital kommunikasjon med kommunen. Er det greit at vi ikke kan forvente å få de samme digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor?

Ser man på tjenester som berører innsyn og mulighet til å påvirke de politiske prosessene, er det store forskjeller mellom kommuner som involverer innbyggerne og lar de påvirke gjennom innsyn, digitale tjenester eller sosiale medier. Skulle det digitale skillet fortsette å øke vil det utgjøre et lokaldemokratisk problem.

Det faktum at bare 56 av 430 kommuner kommuniserer med sine innbyggere via Facebook, er et godt bevis på at kommunene i liten grad klarer å tilpasse seg nye kanaler. Når man tar med i betraktningen at over 2,4 millioner nordmenn i dag bruker Facebook betyr dette at kommunene ikke møter innbyggerne der de er. Vi skal også huske på at tjenester som for eksempel Facebook ikke krever noen form for investering i teknologi fra kommunens side, og man er i den meget gunstige situasjonen at målgruppen allerede bruker denne kanalen. Elektroniske tjenester og bruk av sosiale medier er bare noen av områdene hvor gapet mellom A- og B-laget i kommunesektoren er stort. Dette gjelder også områder som sikkerhet, integrasjon og gevinstrealisering gjennom bruk av IKT.

Gapet mellom A- og B-kommuner kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare deler erfaring, men også teknologi og programvare. Deling av programvare og digitale ressurser vil gi enorme gevinster i årene som kommer. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men om deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler.
Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om det er viktig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med målsetninger og strategiske vurderinger. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor bør følgende tiltak gjennomføres:

• Konkret deling av løsinger som allerede er utviklet. Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg kommune er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles.
• En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene.
• Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eForvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Jeg mener dette må tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy.
• IKT må for alvor settes på den politiske dagsorden. Dette gjelder både for kommunene og for de sentrale politiske miljøene i skjæringspunktet mellom KS, KRD, FAD og Finansdepartementet.
• Store offentlig IKT-prosjekter må alle vurderes nøye som potensielle felleskomponenter. Store kommuner og etater som NAV, NSB, Vegvesenet og Statens pensjonskasse skal investere for flere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det finnes kompononter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige gevinster.

KILDER:

http://ksikt-forum.no/artikler/2010/5/de_flinkeste_blir_flinkere

http://www.ks.no/u/Presse-2009/Om-KS-side/Pressemeldinger-2009/Kommunene-ignorerer-Facebook/

http://www.halogen.no/om-halogen/publikasjoner/undersokelser/bruk-av-sosiale-medier/

De siste årene har bruken av fri programvare i offentlig sektor økt dramatisk. Pilene peker oppover, og tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser økt bruk blant kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Dette handler om at offentlige virksomheter fokuserer på kostnader, kontroll over egen IKT-investeringer og at de ønsker å være mindre avhengig av enkeltleverandører. Fri programvare gir større mulighet for kommuner og etater som ønsker å samarbeide om IKT, og dele investeringen ved utvikling av sine systemer.

Alle fylkeskommunene bruker fri programvare
Tallene for fylkeskommunene viser at alle (100 prosent) brukte fri programvare allerede i 2008, mens 78 prosent brukte fri programvare tilbake i 2005. Dette er en økning på 22 prosent på bare tre år. Det er spesielt i serverparken og i undervisningen at fri programvare har fått innpass.

Friprogsenterets egen undersøkelse fra mars 2010 viser at 76 prosent av kommunene bruker fri programvare, mens 58 prosent brukte fri programvare i 2005. Dette er også en betydelig økning, og ser man på de fremste kommunene har alle prosjekter med fri programvare.

Denne sterke trenden gjelder også for statlig sektor, som hadde en økning fra 35 prosent i 2006 til 60 prosent i 2008. Statlige virksomheter som Statens pensjonskasse, NAV, NSB, Jernbaneverket og Statsbygg bruker alle fri programvare i sine virksomhetskritiske systemer. Dette henger også sammen med at leverandørene i markedet mot de store etatene nå har bygget kompetanse på fri programvare som felt, og leverer på dette.

Lite deling skaper digitale skiller
Samtidig som vi ser at bruken av fri programvare øker i offentligsektor, er det nesten ingen prosjekter som kan vise til gjenbruk av programvare utviklet av en offentlig virksomhet. Dette bidrar til et økende digital skille mellom de gode og dårlige kommunene innenfor IKT. En undersøkelse offentliggjort av KS 10. mai i år viser at det er et økende digitalt skille mellom gode og dårlig kommuner innfor IKT. For oss som innbyggere betyr dette at vi ikke kan forvente å få de samme digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor. Muligheten til innsyn og å påvirke politiske prosesser er også geografisk bestemt, og forutsetter kommunens bruk av digitale tjenester. Skulle det digitale skillet fortsette å øke i årene som kommer vil dette fremstå som et lokaldemokratisk problem.
Gapet kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare deler erfaring, men også teknologi og programvare. Deling av programvare og digitale ressurser gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler.

Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om det er viktig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med målsetninger og strategiske vurderinger. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor bør følgende tiltak gjennomføres:

• Konkret deling av løsinger som allerede er utviklet. Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg kommune er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles. Dette er løsninger hvor utviklingskostnaden allerede tatt av en offentlig virksomhet.
• En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene.
• Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eForvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Jeg mener dette må tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy.
• IKT må for alvor settes på den politiske dagsorden. Dette gjelder både for kommunene og for de sentrale politiske miljøene i skjæringspunktet mellom KS, KRD, FAD og Finansdepartementet.
• Store offentlig IKT-prosjekter må alle vurderes nøye som potensielle felleskomponenter. Store kommuner og etater som NAV, NSB, Vegvesenet og Statens pensjonskasse skal investere for flere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det finnes kompononter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige gevinster.

Denne posten finner du også som kronikk på digi.no

Kilder:

http://www.ssb.no/iktbrukk/

http://ksikt-forum.no/artikler/2010/5/de_flinkeste_blir_flinkere

http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Kommuneundersokelse2010.pdf

På børsmarkedet er det konkurranse om å ha de raskeste transaksjonene, og driftsstabilitet, sikkerhet og ytelse er derfor de viktigste aspektene i teknologien for en børsoperatør som NASDAQ OMX. Fri programvare betyr blant annet full kontroll over denne teknologien for selskapet som omsetter for nesten 1000 milliarder i året.

Det norske offentlige selskapet NordPool ASA har konsesjon som børs i Norge, og driver kraftbørsen i Norden. Norske Statnett og Svenska Kraftnät eide 50% av aksjene hver i selskapet inntil i år. NordPool ASA er i dag en del av NASDAQ OMX, under navnet NASDAQ OMX Commodities. NASDAQ OMX eier og driver NASDAQ-børsen, verdens største aksjemarked.

Da NordPool, nå NASDAQ OMX, skulle bytte ut teknologiplattform for to år siden, falt valget på SOA-plattformen JBoss. Rein-Amund Schultz, Head of IT Development NASDAQ OMX Norway skal holde foredrag under årets GoOpen for å fortelle om overgangen til og betydningen av at løsningen er basert på fri programvare. I denne forbindelsen tok jeg en prat med han noen dager i forkant:

Nasdaq OMX bruker fri programvare from Friprogsenteret on Vimeo.

Eksterne ressurser:
NASDAQ OMX Acquires Nord Pool ASA (press release- web)
NASDAQ OMX Commodities (corporate presentation – pdf)
JBoss Enterprise SOA Platform (datasheet – pdf)

Carl Jacob Rustad har bidratt til denne bloggposten.

Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.

Hva er Google Wave?

Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.

For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.

Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:

• E-post
• IM
• Wiki
• Sosiale nettverk
• Dokumenthåndtering

Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.

Hva kan fremtiden bringe?

For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.

Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.

Hvordan fungerer Google Wave?

Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.

I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.

Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.

Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.

Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.

Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.

Google Wave som fri programvare

Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.

Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.

Hva er ditt brukernavn på Google Wave, Martin?

Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.

Jeg vil lære mer om Google Wave

Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen: