Friprogsenteret

Gjennom Oracles oppkjøp av Sun Microsystems fikk Oracle en ledende rolle i utviklingen av OpenOffice, og spenningen har vært stor rundt hvilke strategi Oracle vil legge til grunn for fremtidig utvikling.

Usikkerheten og misnøyen blant sentrale internasjonale aktører i prosjektet har vært stor de siste månedene. Lanseringen av LibreOffice og etableringen av The Document Foundation, som et alternativ til OpenOffice, var derfor ingen overraskelse.

Martin Bekkelund hos oss i Friprogsenteret skrev samme dag en blogg om saken.

For å forstå litt mer hva som ligger bak denne utviklingen tok vi en prat med Martin Hauge som sitter i styret i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, en av de norske partene i det nye samarbeidet:

Programvare er en av de viktigste komponentene for modernisering og innovasjon i samfunn og næringsliv – nå bygger vi kunnskap om bransjen. Det er viktig for oss i Friprogsenteret å bidra til kunnskap rundt utviklingen i programvarebransjen og kunnskap rundt den rollen fri programvare spiller i denne utviklingen.

Friprogsenteret deltar derfor som partner i en undersøkelse som sendes ut til det norske programvaremarkedet i disse dager. Vi oppfordrer alle bedrifter som jobber med programvare til å bidra med tall og fakta slik at vi kan samle kunnskap om uviklingen innenfor Norsk programvareindustri.

Du kan delta ved å gå inn på http://www.softwareindustrysurvey.org og velge ” Respond without code” øverst til høyre, så er du i gang.

Fri programvare kan spille en viktig rolle i mange forskjellige samenhenger. Lokal og regional næringsutvikling basert på et godt utviklet bredbåndsnett og fri programvare er et spennende mulighetsrom.

Fri programvare spiller her en viktig rolle gjennom at programvareplattformer utviklet med utgangspunkt i fri programvare gjør det mulig for relativt små lokale aktører med høy kompetanse å konkurrere med store norske og internasjonale programvareleverandører. I praksis betyr det at en større del av midlene som investeres i utvikling av programvare går til de lokale selskapene, noe som gir bedre næringsutvikling i distriktene.

Cerpus AS er en slik kunnskapsbedrift som har etablert seg i Alsvåg, ytterst i Vesterålen. Cerpus er ledende innenfor utvikling av læringsteknologi basert på moderne metoder og internasjonale standarder. Fri programvare spiller en sentral rolle i utviklingen av bedriften.

I denne videobloggen snakker jeg med Jarle Ragnar Meløy, en av gründerne i selskapet.

Så lenge jeg har vært i Friprogsenteret, har jeg fremholdt frihet og flere rettigheter som en av de viktigste årsakene til å velge fri programvare. I dag fikk vi med LibreOffice et skolebokeksempel på hvordan det kan gjøres.

Jeg har alltid snakket om at man med fri programvare kan gjøre hva man vil med programvaren. Er du ikke fornøyd med leverandøren, kan du velge en annen!, har jeg proklamert til det kjedsommelige, vel vitende om at det selvfølgelig er en viss terskel for å gjøre det. Poenget er at man faktisk har mulighet til å bytte leverandør, dersom du er misfornøyd.

For en tid tilbake kjøpte Oracle Sun Microsystems. Førstnevnte er et programvarehus som tradisjonelt sett har levert lukket programvare, mens sistnevnte tradisjonelt sett har levert fri programvare. Med oppkjøpet frykter mange for fremtiden til programvareporteføljen som Oracle har kjøpt Sun Microsystems, blant annet databasen MySQL, utviklingsverktøyet Java og kontorpakken OpenOffice.

Hadde disse programmene vært lukket programvare, hadde man virkelig hatt grunn til bekymring. Hvis Oracle i verste fall legger ned all utvikling av disse programmene, ville brukerne vært lukket inne i programvare som ikke ble videreutviklet og som de ikke kom ut av uten betydelig teknisk og juridisk innsats.

Imidlertid er disse programmene fri programvare. Det vil si at hvem som helst nærmest kan gjøre hva som helst med programvaren. Og det er akkurat det som har skjedd. En rekke store aktører, blant annet Novell, Google, Redhat og Canonical, har etter oppkjøpet av Sun Microsystems vært bekymret for fremtiden til OpenOffice. Derfor har de nå gått sammen om å videreføre OpenOffice som en såkalt fork under navnet LibreOffice.

Jeg har registrert at pressen har fremstilt tiltaket som et kupp mot Oracle. Tiltaket er på ingen måte et kupp, men fullstendig legalt med tanke på at fri programvare faktisk gir muligheten til å gjøre dette. Sun Microsystems har, ved å lisensiere OpenOffice på denne måten, tilrettelagt for at dette skal kunne skje. Jeg vil heller fremheve tiltaket som sunt for både brukere, utviklermiljø og fremtiden til OpenOffice.

En undersøkelse offentliggjort av KS 10. mai viser et økende digitalt skille mellom gode og dårlig kommuner innfor IKT. For oss som innbyggere betyr dette at det er helt tilfeldig om den kommunen vi bor i gir oss mulighet til digitale tjenester og digital kommunikasjon med kommunen. Er det greit at vi ikke kan forvente å få de samme digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor?

Ser man på tjenester som berører innsyn og mulighet til å påvirke de politiske prosessene, er det store forskjeller mellom kommuner som involverer innbyggerne og lar de påvirke gjennom innsyn, digitale tjenester eller sosiale medier. Skulle det digitale skillet fortsette å øke vil det utgjøre et lokaldemokratisk problem.

Det faktum at bare 56 av 430 kommuner kommuniserer med sine innbyggere via Facebook, er et godt bevis på at kommunene i liten grad klarer å tilpasse seg nye kanaler. Når man tar med i betraktningen at over 2,4 millioner nordmenn i dag bruker Facebook betyr dette at kommunene ikke møter innbyggerne der de er. Vi skal også huske på at tjenester som for eksempel Facebook ikke krever noen form for investering i teknologi fra kommunens side, og man er i den meget gunstige situasjonen at målgruppen allerede bruker denne kanalen. Elektroniske tjenester og bruk av sosiale medier er bare noen av områdene hvor gapet mellom A- og B-laget i kommunesektoren er stort. Dette gjelder også områder som sikkerhet, integrasjon og gevinstrealisering gjennom bruk av IKT.

Gapet mellom A- og B-kommuner kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare deler erfaring, men også teknologi og programvare. Deling av programvare og digitale ressurser vil gi enorme gevinster i årene som kommer. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men om deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler.
Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om det er viktig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med målsetninger og strategiske vurderinger. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor bør følgende tiltak gjennomføres:

• Konkret deling av løsinger som allerede er utviklet. Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg kommune er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles.
• En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene.
• Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eForvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Jeg mener dette må tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy.
• IKT må for alvor settes på den politiske dagsorden. Dette gjelder både for kommunene og for de sentrale politiske miljøene i skjæringspunktet mellom KS, KRD, FAD og Finansdepartementet.
• Store offentlig IKT-prosjekter må alle vurderes nøye som potensielle felleskomponenter. Store kommuner og etater som NAV, NSB, Vegvesenet og Statens pensjonskasse skal investere for flere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det finnes kompononter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige gevinster.

KILDER:

http://ksikt-forum.no/artikler/2010/5/de_flinkeste_blir_flinkere

http://www.ks.no/u/Presse-2009/Om-KS-side/Pressemeldinger-2009/Kommunene-ignorerer-Facebook/

http://www.halogen.no/om-halogen/publikasjoner/undersokelser/bruk-av-sosiale-medier/