Friprogsenteret

I dag deltok jeg på et seminar i regi av Gyldendal Norsk Forlag, Forbrukerrådet og Senter for rettsinformatikk, med tittelen «Er opphavsretten gått ut på dato?».

Utfordringen lød som følger:

I den analoge verden er vi vant til å låne bort bøkene våre og å kopiere cd-ene våre til nære venner og familie – ifølge åndsverkslovens §12 er det lov å “fremstille enkelte eksemplar til privat bruk”. I den digitale verden er det imidlertid nå blitt så enkelt å kopiere filer at det truer med å ødelegge inntektsgrunnlaget for skapere av kunst, kunnskap og kultur. Betyr det at retten til privatkopiering må begrenses i en digital verden? Eller er det tvert imot opphavsretten som må begrenses for ikke å bli en bremsekloss i den nye kulturøkonomien?

Blant foredragsholderne var Marte Thorsby fra IFPI. Hun gjorde seg bemerket hos meg med følgende uttalelse:

Man kan ikke konkurrere med gratis

Uttalelsen er på ingen måte ny, men det har blitt brukt så ofte at den står i fare for å bli stående som en sannhet. Siden fri programvare ofte blir antatt å være gratis, tenkte jeg her å trekke opp noen linjer for hvordan leverandører av fri programvare tjener penger på noe som er «gratis».

Enkelte leverandører tar betalt for lisensen, det vil si at de tar betalt for hver datamaskin eller bruker som skal bruke programvaren. I tillegg tar de betalt for relaterte tjenester som installasjon, opplæring, drift, brukerstøtte, med mer. Dette er hva man kaller lukket programvare, som ikke gir deg samme grad av frihet som fri programvare.

Andre leverandører tar ikke betalt for lisensen, men gir den vekk som fri programvare, slik at kundene selv kan anvende den slik de selv ønsker. Leverandører av fri programvare tjener, akkurat som andre leverandører, penger på relaterte tjenester.

De mest vanlige tjenestene leverandører av fri programvare tilbyr er:

• Installasjon og oppsett
• Prosjektledelse
• Konsulenttjenester og rådgivning
• Tilpasning og spesialutvikling
• Brukerstøtte
• Drift
• Overvåking
• Oppgradering
• Opplæring og sertifisering
• Konvertering og migrering

Dersom du har behov for disse tjenestene, er det noe du må betale for uansett om programvaren er fri eller lukket. Det er Friprogsenterets generelle oppfatning at man gjennom et helt livsløp vil spare penger ved å velge fri programvare, ettersom man sparer lisenskostnaden.

Leverandører av fri programvare konkurrerer altså med gratis, og gjør det også med stort hell. En rapport fra NTNU utgitt i 2008 viser at fri programvare er milliardindustri i Norge.

Avslutningsvis vil jeg også trekke frem noen andre eksempler på hvordan man kan konkurrere med gratis.

Vann på flaske er storindustri i Norge. I et land hvor vi kanskje har verdens beste vannkvalitet selger vi allikevel store mengder uforedlet vann for skyhøye literspriser.

Av andre kuriøse eksempler har vi parkeringshuset. Vi velger altså å benytte oss av et parkeringshus fremfor å oppdrive en gratisplass.

NRK er storprodusenter av opphavsrettsbeskyttet materiale. På NRKbeta skriver Øyvind Solstad om hvilke tanker NRK gjør seg om å konkurrere med gratis, og konkluderer med at tilgjengelighet og brukervennlighet er to sentrale forutsetninger som må oppfylles.

Nylig deltok jeg på Dugnadssamfunnet 2.0 i regi av FAD og Origo, på vegne av Friprogsenteret. Her ble jeg blant annet diskuterende forskjellen på et program og en tjeneste med en av de andre deltakerne.

I IT-bransjen skiller vi mellom et program og en tjeneste, mens vedkommende jeg diskuterte med mente at også tjenestene måtte kjøre som et program og at det dermed var det samme. Det har vedkommende selvsagt rett i, men definisjonen på forskjellen er allikevel så klar og viktig at vi må skille på de. Derfor gjengir jeg forskjellen her.

Et program

Et program kan du installere og kjøre på din egen datamaskin, server eller serverpark (maskinpark). Du får da selv ansvaret for drift, enten du velger å drifte selv eller leier inn noen til å drifte det for deg på din egen maskinpark.

Noen eksempler

En tjeneste

En tjeneste er riktignok et program, men i motsetning til programmet omtalt over er en tjeneste et program du ikke installerer og drifter i egen maskinpark. Som oftest er en tjeneste noe du får tilgang til via internett, og som andre drifter for deg.

Noen eksempler

Som du ser av eksemplene finnes det ekvivalenter som fyller de samme funksjonene, men hvor programmene installeres på datamaskinen din, mens tjenestene aksesseres via internett.

Trender

Tradisjonelt sett har vi benyttet oss av programmer, det vil si at vi har installert dem på egne datamaskiner eller servere. I løpet av de siste par årene har vi imidlertid sett klare trendendringer hvor man går over fra programmer til tjenester. Dette gjelder både for privatpersoner og bedrifter, og den senere tiden også offentlige etater.

I tiden som kommer tror jeg vi vil se enda flere behov dekket som tjenester, etterhvert som lagringskapasitet og båndbredde på nettet øker. På lang sikt vil vi nok også se kapasitetskrevende tjenester som for eksempel avansert bilde- og videoredigering.

I forrige uke ble det kjent at NRK skal innføre OpenOffice. Øyvind Solstad i NRK skriver på NRKbeta om bakgrunnen for innføringen, hvor følgende trekkes frem som hovedargument:

På dokumenter ønsker vi å være proaktive, og kan heller ikke være blinde for lisenskostnadene for kontorprogramvare som vi har i dag. Det er også slik at Microsofts Officepakke for Windows etter vår mening ikke har god nok støtte for ODF, og på Mac-versjonen er det ikke støtte for ODF i det hele tatt.

Videre kan vi også lese Steinar Bjørlykke uttale til NRKbeta at det har gått forbløffende smertefritt:

— Vi er overrasket over hvor lett det går, vi opplever svært få eller ingen problemer.

Steinar Bjørlykkes uttalelse sammenfaller meget godt med Friprogsenterets erfaringer fra tilsvarende prosjekter. OpenOffice oppleves av brukerne som et kjent produkt som er lett å lære seg, hvilket gjør overgangen enklere for brukerne.

Hva mener Friprogsenteret?

Friprogsenteret synes det er et meget godt initiativ NRK nå gjennomfører. Slik vi ser det handler en overgang til OpenOffice om flere argumenter:

• Leverandøruavhengighet
• Eierskap til egne IT-løsninger
• Reduserte lisenskostnader
• Bruk av åpne standarder
• Økt konkurranse i leverandørmarkedet

Leverandøruavhengighet

Ved å velge OpenOffice står NRK fritt til å velge hvilken leverandør de ønsker bistand fra, dersom de ønsker å innhente ekstern kompetanse underveis i prosjektet eller driften. Ettersom OpenOffice er fri programvare får de også full mulighet til å gjøre endringer i programvaren, dersom de skulle ha behov for det. Dette vil forenkle eventuelle integrasjonsprosesser, ettersom alle delene av programvaren er tilgjengelig for innsyn og modifikasjon.

Eierskap til egne IT-løsninger

Med OpenOffice vil NRK få økt eierskap til sine egne IT-løsninger. De vil ikke være underlagt en bestemt leverandørs priser eller bruksvilkår, hvilket igjen gir dem større forutsigbarhet og økt handlingsrom til å bruke programvaren slik det selv passer dem.

Reduserte lisenskostnader

Øyvind Solstad skriver at «[vi] kan heller ikke være blinde for lisenskostnadene for kontorprogramvare som vi har i dag». Friprogsenteret er ikke kjent med prisen NRK i dag betaler for sin eksisterende kontorpakke, men ved å eliminere lisenskostnaden fullstendig med OpenOffice vil det åpenbart være synlig også på budsjettet.

Bruk av åpne standarder

OpenOffice benytter dokumentformatet ODF som standard lagringsformat. Dette er dokumentformatet regjeringen fremholder som obligatorisk når informasjon skal publiseres på internett. Som en statseid bedrift får NRK med OpenOffice en kontorpakke som gir alle muligheten til å håndtere ODF-dokumenter. En av fordelene ved å benytte ODF er at det er et leverandøruavhengig og åpent dokumentformat som sikrer NRK tilgang til dokumentene i all fremtid, uten å være avhengig av et bestemt produkt for å kunne åpne dokumentene.

Økt konkurranse i leverandørmarkedet

I en bloggpost skriver Dag Tore Antonsen i NRK om andre fordeler, for eksempel at dette kan føre til økt konkurranse i leverandørmarkedet. Når flere leverandører konkurrerer i samme marked må leverandørene etterstrebe å levere kvalitetsmessige bedre produkter til en lavere pris.

Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.

Hva er Google Wave?

Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.

For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.

Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:

• E-post
• IM
• Wiki
• Sosiale nettverk
• Dokumenthåndtering

Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.

Hva kan fremtiden bringe?

For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.

Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.

Hvordan fungerer Google Wave?

Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.

I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.

Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.

Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.

Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.

Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.

Google Wave som fri programvare

Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.

Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.

Hva er ditt brukernavn på Google Wave, Martin?

Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.

Jeg vil lære mer om Google Wave

Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:

Hvor ligger pengene og hvor går markedet? Fri programvare – satsing gir resultater

8. desember inviterer IKT-Norge, FriNett og Friprogsenteret til FriForum – hvor du får innblikk i forretningsstrategisk satsing på fri programvare, og resultatene.

Tid: 8. desember kl. 14-17
Sted: Josefines Vertshus, Josefines gt. 16, Bislet, Oslo
Påmelding: Gratis, men påmelding så raskt som mulig til fs@ikt-norge.no

Jan Wildeboer fra Red Hat, Olav Folkestad fra BEKK, Aleksander Farstad fra eZ Systems AS og Dalip Dewan fra Visma innleder om deres satsing og resultater.

Deretter blir det debatt og mingling med lett servering.

Dette får du høre:

Olav Folkestad, CEO i BEKK: Hvorfor – og hvordan satser vi på fri programvare?
BEKK er kåret av studenter til Norges mest attraktive konsulentselskap. Hvorfor satser BEKK på fri programvare og hvorfor er dette viktig for kunder og ansatte akkurat nå?

Dalip Dewan, utviklingsdirektør i Visma Software: Multikulturelt utfordringer: Åpen kildekode i lukket kildekodemiljøer.
Erfaringer og strategivalg fra vellykkede open source prosjekter. Hvordan påvirker dette våre foretningsmodeller?

Aleksander Farstad, eier, eZ Systems: Fra røde til svarte tall – hva skjedde?
eZ Systems leverer endelig overskudd fra en ren satsing på fri programvare. Er det markedet som har modnet eller har eZ Systems gjort endringer i strategi?

Jan Wildeboer, EMEA open-source evangelist, Red Hat: EUs satsing på fri programvare – hva skjer og hva kan vi forvente oss? (innlegget er på engelsk)