Friprogsenteret

I denne videobloggen snakker vi med Hans Christian Holte om de store linjene for IKT i Norsk offentlig sektor.

Nuug Foundation har satt av inntill 50.000.- i midler til reisestipende for frivillige og studenter som ønsker å reise til GoOpen i Tromsø 5. mars. Fullstendig utlysningstekst med kriterier er lagt ut på http://bit.ly/12VQb9L

Mer informasjon om årets konferanse finnes på goopen.no

Friprogsenteret samarbeider om oppstarten av den globale ACT FIVE-kampanjen. Internasjonale HIV/AIDS-topper kommer til Tromsø 5. mars. Fra tidligere er det klart at GoOpen Arctic Forum blir besøkt av ledende internettpionerer som Chris DiBona fra Google, fri programvareguruen Richard Stallman, og Håkon W. Lie fra Opera Software. Nå utvides konferansen til et spennende kveldsarrangement der man setter fokus på HIV/AIDS.

GoOpen er en årlig konferanse arrangert av Friprogsenteret som for første gang skal avholdes i Tromsø. Årets tema er kampen om det frie internett – lokal og global delingskultur.

Ved hjelp av lokale ildsjeler og initiativtakere har Friprogsenteret i år innledet et spennende samarbeid med den globale anti-AIDS organisasjonen «ACT V».

ACT V er en allianse av organisasjoner som i samarbeid med The Global Fund (Det globale fondet for bekjempelse av AIDS, tuberkulose og malaria) som en ledende partner, samler ressurser med mål om å få en slutt på hiv/aids-epidemien innen 2020.

HIV/AIDS-toppmøte som en del av Internett-konferansen
Til Tromsø kommer direktør for ACT V Dr. Paul Zeits fra New York. Med seg har han en ledende representant fra The Global Fund i Geneve som jobber med å spre kunnskap og medisiner til bl.a. HIV-smittede i Afrika, samt internasjonal producer Tim Massey som i Tromsø vil kunne gjenkjennes som mannen som produserte Mandela-konserten i 2005. De skal delta på et kveldsarrangement under konferansen.

Publikum kan delta og gi innspill
Interesserte og engasjerte mennesker i Tromsø som ønsker å høre spennende foredrag og planer for hvordan internett og HIV/AIDS-aktivister kan samarbeide tettere inviteres til å delta på konferansemiddagen på kvelden 5. mars. Idéer og innspill til hvordan Tromsø og Norge kan bidra til den globale kampanjen ønskes velkommen.

Forum på Svalbard 6. mars
Målet med GoOpen Arctic Forum er å skape en møteplass for eksperter og visjonære innen
ulike felt. Åpen innovasjon, deling og gjenbruk av kunnskap er enda viktigere for utviklingen av dagens samfunn. Dagen etter konferansen i Tromsø vil foredragsholderne og inviterte gjester besøke Svalbard. Også representantene fra ACT V vil delta her.

- For oss i ACT V er samarbeidet med Friprogsenteret og Jan-Erik Severinsen på Radisson Blu og Rune Larsen i Tromsø særdeles spennende. Vi kommer til Tromsø for å møte globale tenkere innen IKT og internett for å finne nye skjæringspunkter for å møte en av vår tids store utfordringer – kampen for å utrydde AIDS. Tromsø er en vakker by med et stort hjerte, og bærer også med seg arven fra blant annet den spektakulære Mandela-konserten i 2005. Vi håper at våre dager i Tromsø og på Svalbard skal kunne gi viktige svar til den globale kampanjen som starter til sommeren, sier Tim Massey.
For mer informasjon om konferansen og foredragsholderne, se www.goopen.no
For mer informasjon om ACT V, se www.actfive.org

Kontaktpersoner:

• Direktør i Friprogsenteret:  Morten Amundsen tlf: 948 07 939
• Seniorrådgiver i Friprogsenteret:  Christer Gundersen tlf.: 934 11 360
• International Producer ACT V:   Tim Massey, tim@actfive.org

Peter Hidas skriver i en kommentar på Computerworld.no: “Innlegget (MyterogFUDomfriprogramvareanno 2012!, CWNnr 41) viser tydelig at for noen står kampen fortsatt mellom troende og hedninger.” Vi har stor respekt for Peter, og vi setter alltid pris på en god debatt, men her mener vi at Hidas kommer noe sent inn i taklingen – og han kommer med knottene først.

Kronikken som får Hidas til å plasserer meg og Friprogsenteret på den ytterliggående friprog-fløyen er en tekst hvor vi kritiserer uttalelser fra to IT-ledere som fremmer påstander om at de ikke bruker særlig mye fri programvare. IT-lederne begrunner dette med at de skal levere effektiv, trygt og sikkert. Samtidig har de krav til standarder og tilgjengelig kompetanse. Punkter de mener er argumenter for ikke å bruke fri programvare (Mer nøyaktige sitater finnes i min opprinnelige kronikk). Når vi kritiserer disse påstandene er det er fordi det er vår jobb i Friprogsenteret å imøtegå slike uriktige påstander for å løfte kompetanse om programvare i Norge.

Når Hidas umiddelbart bruker begreper som “fundamentalisme” og “troende og hedninger” om vår kritikk så kunne det være nyttig å gjøre følgende tanke-eksperiment ved ganske enkelt å bytte ut begrepet fri programvare med noen produktnavn fra lukkede leverandører.

Vi kan se for oss at en IT-leder i et intervju med Computerworld for følgende spørsmål: “Bruker dere noe Microsoft, Oracle eller systemer fra Software Innovation?”

Hun svarer: “Nei det begrenser seg til Internet Explorer og den type. Vi skal jo sørge for en effektiv leveranse vet du. Det skal være sikkert og trygt. Av hensyn til standardiseringskrav og kompetansetilgjengelighet har vi i stor grad valgt å legge oss på plattformene til markedsledende leverandører, som Java for web, Linux fra Redhat og MySql.”

Vi kan videre se for oss at det i ettertid viser seg at den samme IT-lederen faktisk bruker Sharepoint på sine nettsider og Oracle databaser i sine fagsystemer. Det hadde ikke tatt langt tid før noen hadde skrevet et relativt tydelig motsvar til denne IT-lederen. Det hadde i så fall vært meget berettiget kritikk etter vår mening, ettersom dette ville vært uriktige påstander om disse lukkede leverandørenes produkter. At Peter Hidas i denne forbindelse ville brukt “fundamentalistisk tro” om Microsoft eller Oracle når disse selskapene forsvarer sine produkter er lite trolig.

Det er samtidig viktig for oss i Friprogsenteret å være tydelig på at vi på ingen måte mener at man alltid skal bruke fri programvare. Det er for meg nærmest utrolig at Hidas ikke får med seg at jeg skriver: “Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform.“ For oss handler det altså ikke om enten eller,men om alltid å gjøre grundig vurdering før anskaffelser.

Når Peter Hidas allikevel velger å trekke fundametalist-kortet for å beskrive min kronikk i Computerworld begynner jeg å lure på om han operer med forskjellige spilleregler i denne debatten. Anno 2012 burde dette vært et tilbakelagt stadium, for å bruke Peters egne ord.

I den opprinnelige kronikken bruker jeg noen eksempler fra norsk offentlig og privat sektor for å vise at det faktisk finnes mye kompetanse på fri programvare. Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet og Meteorologisk Institutt var blant eksemplene, men jeg kunne like godt ha bruke mindre kommuner som Hadsel og Kongsberg for å illustrere at de også klarer å finne kompetanse på fri programvare.

Som eksempel på at man på en effektiv måte kan lage store, sikre og trygge løsninger brukte jeg selskaper som Facebook og Google. Hidas viser seg som totalt historieløs når ha avfeier dette med at “Dette er et dårlig argument” og “Facebook, Amazon, Google og eBay har hærskarer av verdens dyktigste programutviklere i huset.”. Her glemmer Hidas at både Facebook og Google har brukt fri programvare helt fra starten, på et tidspunkt da de var småbedrifter med en håndfull ansatte. Det er heller ingen som prøver å påstå at norske selskaper eller kommuner skal sammenligne seg med dagens Google eller Facebook. Det er også derfor jeg brukte norske eksempler i min argumentasjon rundt spørsmålet om kompetanse, noe Peter Hidas har valgt å overse.

Når det gjelder Gartners prognoser som viser at “I 2016 vil minst 95 prosent av alle it-organisasjoner bruke ikke-trivielle OSS-elementer” så understreker dette bare at man ikke på et generelt grunnlag kan avvise fri programvare slik IT-sjefene fra vårt opprinnelige eksempel gjorde.

Så til nok et avsnitt som viser at Hidas ikke har lest min kronikk godt nok, han skriver: “Vanlige it-organisasjoner må basere seg på en kombinasjon av kommersielle produkter og OSS. Det finnes ingen motsetningsforhold her. Det er ikke fundamentalistisk tro som skal avgjøre valget”. Her er vi helt enig med Peter, men samtidig er det veldig overraskende at han ikke har fått med seg at jeg skrev: “Vi ser samtidig en klar trend til at virksomheter med høy kompetanse bruker mer fri programvare, ofte i kombinasjon med lukket.”

Samtidig bruker Hidas beskrivelsen “kommersielle produkter med kommersielt støtteapparat” som om at det ikke finnes fri programvare som er kommersielle produkter med støtteaparat. Dette er en direkte misvisende påstand, all den tid det idag finnes mange store kommersielle leverandører som leverer løsninger med fri programvare. Capgemini, Bouvet, Bekk, Acando og RedPill Linpro er bare noen av veldig mange konsulentselskaper som har bygget løsninger for norske kunder de siste årene, noe vi er ganske sikker på at Hidas egentlig har fått med seg.

Hidas skriver så følgende: “Kommersiell programvare skaper inntekter for dem som driver med det. OSS er i stor grad basert på frivillig arbeid”. Igjen later det til å være slikt at Peter Hidas fra Gartner ikke har fått med seg at fri programvare skaper enorme inntekter for de selskapene som har valgt fri programvare som plattform. IBM og Redhat er muligens de mest kjente globalt utover de navnene jeg nevnte i tidligere avsnitt. Her kommer ikke Peter engang sent inn i taklingen, her treffer han verken mann eller ball.

Og så til Peter Hidas takling med knottene først. Hidas påstår at jeg har skrevet følgende: “De hadde aldri klart å betjene SÅ mange millioner samtidige brukere med SÅ komplekse tjenester SÅ billig hvis de hadde basert seg på kommersielle produkter innen både hardware og software.” Dette er fri diktning fra Peter, ettersom dette er en påstand jeg ikke fremmet på noe sted i min kronikk.

Til slutt vil jeg kommentere Hidas påstand om at begrepet fri programvare er misvisende. Ordet fri viser i dette tilfelle til friheter. Ordet er kun misvisende hvis du tenker på fri som i gratis. Gjør man samme analysen av ordet open source eller åpen kildekode kan man oppleve missforståelser på akkurat samme måte. Da rundt betydningen av ordet åpen.

Halvor Walla skriver i en kommentar på Digi.notidligeredenneuka at jeg er på krigsstien etter min kronikk “myter og FUD om fri programvare” i Computerworld 41/2012. Walla er ansatt i et selskap som lever av å selge lukket programvare. Det er derfor ikke overraskende at akkurat han er ute med kraftige svingslag mot fri programvare.

Kronikken som får Walla til å bruker ordet krigssti tar utgangspunkt i uttalelser fra to IT-ledere som fremmer påstander om at de ikke bruker særlig mye fri programvare. De begrunner dette med at de skal levere effektiv, trygt og sikkert. Samtidig har de krav til standarder og tilgjengelig kompetanse. Punkter de mener er argumenter for ikke å bruke fri programvare (Mer nøyaktige sitater finnes i min opprinnelige kronikk). Når jeg skriver om dette så er det fordi det er vår jobb i Friprogsenteret å imøtegå slike uriktige påstander for å løfte kompetanse om programvare, og jeg ser faktisk ikke at Halvor Walla på noe sted i sitt tilsvar sier seg enig i de to IT-ledernes argumenter.

Det er samtidig viktig for oss i Friprogsenteret å være tydelig på at vi på ingen måte mener at man alltid skal bruke fri programvare. Når Walla da skriver: “Det blir et feilspor dersom diskusjonen alltid skal omhandle fri- eller lisensbasert programvare.” så blir jeg plutselig litt i tvil om han har lest hele teksten. Det er for meg nærmest utrolig at Walla ikke får med seg at jeg skriver: “Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform“. For oss handler det altså ikke om enten eller,men om alltid å gjøre grundige vurderinger før anskaffelser.

Jeg bruker i den opprinnelige kronikken noen eksempler fra norsk offentlig og privat sektor for å vise at det faktisk finnes mye kompetanse på fri programvare. Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet og Meteorologisk Institutt var blant eksemplene, men jeg kunne like godt ha brukt mindre kommuner som Hadsel og Kongsberg for å illustrere at de også klarer å finne kompetanse på fri programvare.

Som eksempel på at man på en effektiv måte kan lage store, sikre og trygge løsninger brukte jeg selskaper som Facebook og Google. Walla viser seg som totalt historieløs når ha avfeier dette med at “ikke alle har Facebooks eller Googles ressurser til å håndtere løsningene selv”. Her glemmer vår mann fra Software Innovation at både Facebook og Google har brukt fri programvare helt fra starten, på et tidspunkt da de var småbedrifter med en håndfull ansatte.

Mitt eksempel handler også om at man som disse selskapene kan bruke fri programvare fra man er liten startup og være helt sikker på at programvaren skalerer sammen med selskapets vekst. Det er heller ingen som prøver å påstå at norske selskaper eller kommuner skal sammenligne seg med dagens Google eller Facebook. Det er også derfor jeg brukte norske eksempler i min argumentasjon rundt spørsmålet om kompetanse, noe Walla nærmest selvfølgelig valgte å overse.

Etter en liten pause kommer så Walla ut fra sitt hjørne svingende med en merkelig anklage om at jeg “prøver å etablere en sammenheng mellom fri programvare og støtte for åpne standarder.” Igjen lurer jeg på hvilken tekst Walla egentlig har lest for hvis det er min kronikk han fortsatt henviser til så skrev jeg:

“Dette er ganske enkelt fordi det gjerne er et av argumentene som brukes for fri programvare og ikke mot. Det finnes i dag ingen studier, som vi i Friprogsenteret kjenner til, som dokumenterer at lukkede løsninger følger kravene til standardisering i norsk offentlig sektor bedre enn fri programvare.”

Min påstand er at fri programvare ofte har bra støtte for åpne standarder og at det ikke kan dokumenteres at lukket er bedre på dette området. Jeg har altså aldri fremmet noen påstand om at lukkede løsninger ikke kan følge åpne standarder like bra som fri programvare eller at åpne standarder og fri programvare er det samme. Når Walla på denne måten gang på gang i sin replikk ikke klarer å få med seg hva jeg faktisk skriver, begynner jeg å sette spørsmålstegn med hans motiver.

Til slutt vil jeg korrigere Vallas bruk av begreper. Han skriver blant annet, “..både blant løsninger basert på fri programvare og blant standardløsninger som er lisensierte” Når Walla her bruker ordet “lisensierte” som en motsetning til fri programvare er dette objektivt feil. Fri programvare har lisens akkurat på samme måte som lukket programvare. De mest brukte lisensene er GPL og BSD.

Når det gjelder hans bruk av begrepet “standard programvare” så er jeg ikke like sikker på hva han egentlig mener, men det kan virke som om det er en henvisning markedsstandard. Dette vil i så fall kunne bidra til missforeståelser fordi man kan for eksempel si at Linux er standard lisensert programvare for finans, børssektoren og mange andre store markeder, og sist jeg sjekket var Linux fri programvare.

Walla skrev forøvrig i en replikk på Digi.nosommeren 2012: “Jeg kan berolige Friprogsenteret med at min kunnskap om markedet for åpen kildekode er godt oppdatert selv om vår primære modell er lisensiert standard programvare.” Jeg tar med dette som et eksempel for å vise at en så totalt feil bruk av begrepet “lisensiert standard programvare” kan være noe uheldig, spesielt når man i samme setning prøver å overbevise om at man har kompetanse innenfor fagfeltet.