Friprogsenteret

Vi postet tidligere denne uka en bloggpost hvor vi fremmer vårt standpunkt rundt en mulig preferansepolitikk for fri programvare. Her kommer kortversjonen fra Heidi Arnesen Austlid.

I denne videobloggen snakker Kristian Bergem i Difi om deres arbeid med standardisering i Offentlig sektor. Difi har ansvaret for arbeidet med standarder for offentlige sektor. Standardiseringsportalen er et av tiltakene for å spre informasjon om arbeidet.

Kristian Bergem i Difi om standardisering from Friprogsenteret on Vimeo.

Av
Christer Gundersen, utviklingsleder i Friprogsenteret
Heidi Arnesen Austlid, direktør i Friprogsenteret

Kommer det en preferansepolitikk for fri programvare? Fornyingsministeren har blitt utfordret på dette. Hennes svar er at hun har et pragmatisk forhold til fri programvare. Flott – det har Friprogsenteret også.

Vi trenger altså ikke en egen preferansepolitikk for fri programvare. Programvare er noe vi ikke trenger eller skal være for eller i mot. Det er ikke en politisk sak man trenger å ta stilling til, som kontantstøtte eller oljeboring. En preferansepolitikk vil i all hovedsak handle om at offentlige virksomheter skal pålegges å velge fri programvare fremfor lukket programvare. Dette mener vi vil være feilslått politikk. Det vi derimot trenger er en tydelig politikk for fornying gjennom deling, gjenbruk og samarbeid.

Programvareutviklingen peker i retning av åpne løsninger, delte utviklingsmiljø og sunn konkurranse. Fri programvare har en sentral plass i alle IKT-utvikling, og er allerede en konkurransedyktig utviklingsretning. Kvalitative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og flere løsninger. Fri programvare har en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kommer fra norske konsulent- og programvarehus, såvel som fra globale mastodonter. Fri programvare har blitt “big business” – og uten åpne utviklingsmiljø ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook eller Androide som mobilplattform. Utviklingsmodellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak.

Fri programvare velges i stadig større grad i store virksomhetskritiske IT-løsninger. NAV, Bankenes betalingssentral, Norwegian, Statsbygg, Elkjøp, NSB, Statens pensjonskasse, Husbanken, Statens Kartverk, DIFI, Avinor, Euronics, Oslo Børs, Oslo kommune, Bærum kommune, Alta kommune og Asker kommune er bare noen av de som bruker løsninger basert utelukkende eller delvis på fri programvare. Fri programvare er valgt i hard konkurranse med lukket programvare. Rett og slett fordi det har vært best i test.

Fri programvare vil være viktig for IKT-utviklingen i offentlig sektor i årene som kommer, men å pålegge offentlige virksomheter å bruke fri programvare vil være unødvendig og samtidig helt umulig å gjennomføre. Skulle man legge føringer på valg av programvare i enkeltprosjekter vil dette også kunne føre til at den enkelte offentlige virksomhet ikke kan velge den beste løsningen. Økt bruk av Fri programvare er viktig for utviklingen av IKT i offentlig sektor, men det må være basert på at fri programvare er den beste løsningen i konkurranse med lukket programvare. Når vi i Friprogsenteret møter en offentlig virksomhet har vi fokus på at de skal vurdere fri programvare som en mulighet i alle løsninger. Fri programvare må aldri velges for enhver pris. Kun der det etter vurdering anses som det beste alternativet.

Likevel etterlyser vi en tydelig fornyingspolitikk som inkluderer deling, gjenbruk og åpenhet. Friprogsenteret har nylig gjennomført en undersøkelse over kommunepolitikeres holdninger til IT som strategisk styringsverktøy. Og ikke uventet er dette et fraværende tema i majoriteten av norske kommuner. KS sin eKommuneundersøkelse fra mai 2010 viser også at det er på vei til å utvikles A- og B-kommuner over hvem som klarer å tilby effektive og gode offentlige tjenester. Og gjenbruk av sektorspesifikk programvare utviklet med offentlige midler er så godt som ikke-eksisterende. En annen negativ trend er at store offentlige virksomheter med god kompetanse i større grad klarer å hente gevinster ved bruk av fri programvare, mens de mindre etatene og kommunene ikke klarer dette i like stor grad. Dette gjelder også for andre områder innenfor IKT som arkitektur og sikkerhet. Gjenbruk, deling er nøkkelen for å lukke dette gapet.

Vi i Friprogsenteret får mange henvendelser fra virksomheter som ønsker informasjon om fri programvare. Trenden er at henvendelsene går fra å fokusere på hva fri programvare er, til konkrete forespørseler knyttet til gjenbruk av programvare mellom offentlige virksomheter. Behovet for informasjon og de gode eksemplene er økende, og vi opplever offentlige virksomheter som pragmatiske når de skal velge mellom fri og lukket programvare.  De aller fleste offentlige virksomheter bruker da også både lukket og fri programvare i sin IKT-arkitektur. Ved siden av en økt forespørsel knyttet til fri programvare opplever vi at offentlige virksomheter skriker etter en mer helhetlig IKT-satsing fra sentrale myndigheter. En helt vanlig kommune har i dag mellom 1-3 ansatt på IKT-avdelingen med ansvar for alt fra drift til strategi. Disse virksomheten er helt avhengig av et felles IKT-løft for å tette gapet opp til de store og ressurssterke kommunene.

Økt satsing på felleskomponenter, bedre koordinering av offentlig IKT-investeringer og total reorganisering av kommunal IKT-forvaltning er noen av tiltakene vi mener må prioriteres i årene som kommer. I dette arbeidet vil fri programvare spille en sentral rolle ganske enkelt fordi staten ved utvikling av felleskomponenter må være spesielt oppmerksom på faren for at enkelte leverandører får monopol ved at slike er basert på lukket programvare. Fri programvare vil også være viktig for å videreutvikle en konkurransedyktig norsk IT-næring, som tilfører samfunnet økonomisk verdi.

Det kan være vanskelig å forklare noe med få ord. Utfordringen blir enda mer tydelig når det man skal forklare er over middels komplisert. Vi i Friprogsenteret lanserer idag et enkelt konsept hvor vi utfordrer eksperter og fagpersoner på forskjellige områder til å forklare et begrep eller en problemstilling på under 30 sekunder.

Først ut er vår egen Martin Bekkelund som forklarer fordeler med Fri programvare.

Martin Bekkelund – fri programvare på 30 sekunder from Friprogsenteret on Vimeo.

En undersøkelse offentliggjort av KS 10. mai viser et økende digitalt skille mellom gode og dårlig kommuner innfor IKT. For oss som innbyggere betyr dette at det er helt tilfeldig om den kommunen vi bor i gir oss mulighet til digitale tjenester og digital kommunikasjon med kommunen. Er det greit at vi ikke kan forvente å få de samme digitale tjenestene uavhengig av hvor vi bor?

Ser man på tjenester som berører innsyn og mulighet til å påvirke de politiske prosessene, er det store forskjeller mellom kommuner som involverer innbyggerne og lar de påvirke gjennom innsyn, digitale tjenester eller sosiale medier. Skulle det digitale skillet fortsette å øke vil det utgjøre et lokaldemokratisk problem.

Det faktum at bare 56 av 430 kommuner kommuniserer med sine innbyggere via Facebook, er et godt bevis på at kommunene i liten grad klarer å tilpasse seg nye kanaler. Når man tar med i betraktningen at over 2,4 millioner nordmenn i dag bruker Facebook betyr dette at kommunene ikke møter innbyggerne der de er. Vi skal også huske på at tjenester som for eksempel Facebook ikke krever noen form for investering i teknologi fra kommunens side, og man er i den meget gunstige situasjonen at målgruppen allerede bruker denne kanalen. Elektroniske tjenester og bruk av sosiale medier er bare noen av områdene hvor gapet mellom A- og B-laget i kommunesektoren er stort. Dette gjelder også områder som sikkerhet, integrasjon og gevinstrealisering gjennom bruk av IKT.

Gapet mellom A- og B-kommuner kan i stor grad lukkes ved at man sørger for at de gode ikke bare deler erfaring, men også teknologi og programvare. Deling av programvare og digitale ressurser vil gi enorme gevinster i årene som kommer. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men om deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler.
Kommuner over hele landet gir nå klare signaler om det er viktig med konkrete tiltak, ikke nok en rapport med målsetninger og strategiske vurderinger. For å sikre like muligheter for utvikling av digitale tjenester i kommunal sektor bør følgende tiltak gjennomføres:

• Konkret deling av løsinger som allerede er utviklet. Oslo, Trondheim, Bergen og Kongsberg kommune er bare noen av kommunene som har investert i løsninger som kan deles.
• En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene.
• Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eForvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Jeg mener dette må tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy.
• IKT må for alvor settes på den politiske dagsorden. Dette gjelder både for kommunene og for de sentrale politiske miljøene i skjæringspunktet mellom KS, KRD, FAD og Finansdepartementet.
• Store offentlig IKT-prosjekter må alle vurderes nøye som potensielle felleskomponenter. Store kommuner og etater som NAV, NSB, Vegvesenet og Statens pensjonskasse skal investere for flere milliarder de neste årene. Det er veldig sannsynlig at det finnes kompononter i disse løsningene som kan deles og gi betydelige gevinster.

KILDER:

http://ksikt-forum.no/artikler/2010/5/de_flinkeste_blir_flinkere

http://www.ks.no/u/Presse-2009/Om-KS-side/Pressemeldinger-2009/Kommunene-ignorerer-Facebook/

http://www.halogen.no/om-halogen/publikasjoner/undersokelser/bruk-av-sosiale-medier/