Friprogsenteret

I diskusjoner om fri programvare sauser vi alt for ofte sammen to essensielle egenskaper ved programvare: rettigheter og kvalitet.

All programvare er underlagt en lisens, og det er lisensen som forteller deg hva du kan gjøre og ikke gjøre med programvaren din — hvilke rettigheter du har.

Fri programvare er — ikke overraskende — programvare som gir deg flere rettigheter enn det vi kaller lukket programvare. Mer frihet, derav navnet fri programvare. Blant disse rettighetene finner vi blant annet retten til å kopiere programvaren fritt med hvem vi ønsker, fri og ubegrenset bruk, samt retten til å se og endre kildekoden, for å nevne noen sentrale rettigheter.

Derimot går det ingen automatikk i at flere rettigheter gir bedre kvalitet på programvaren. Veldig ofte ser vi at det er tilfelle, men det går som nevnt ingen automatikk i det. Fri programvare har en forretningsmodell som stimulerer til og tilrettelegger for bedre kvalitet enn lukket programvare, men det fordrer at utvikleren bygger et fungerende community rundt produktet.

Poenget er at kvalitet endrer seg over tid. Spiller man kvalitetskortet til sin fordel i dag, må man kanskje se seg tapt i morgen, når konkurrenten har forbedret kvaliteten på sitt produkt.

Kvalitet endrer seg over tid. Rettighetene er statiske. Begge deler må vurderes individuelt når du vurderer ny programvare.

Vi er ikke alt for glade i e-post, men vi har alltid vært klar over at det er et viktig redskap for kommunikasjon. Innen sommeren lanserer vi en ny løsning for nyhetsbrev. I denne anledning ønsker vi betatestere for en lukket test. Legg igjen en kommentar med en gyldig e-postadresse under, så sender vi deg detaljene om hvordan du starter et abonnement.

Hvor mange nyhetsbrev sender dere?

Når nyhetsbrevet går fra betaperiode til normal drift, vil vi maksimalt sende deg ett nyhetsbrev per uke, men sannsynligvis kun ett per måned. I betaperioden vil du derimot kunne motta flere nyhetsbrev.

Hvordan gir jeg tilbakemeldinger?

Tilbakemeldinger på nyhetsbrevet legger du igjen som en kommentar her, så kan alle betatestere diskutere i fellesskap.

Hvordan håndterer dere personopplysningene mine?

Vi i Friprogsenteret er svært opptatt av personvern. De opplysninger du legger igjen hos oss, forblir hos oss. Dersom du velger å delta i betatestingen vil vi sammen med øvrige detaljer sende deg en personvernerklæring hvor vi beskriver hvordan vi håndterer dine personopplysninger.

Hva skjer når betaperioden er over?

Når betaperioden er over vil du fortsatt være oppført som abonnent på våre nyhetsbrev. Hvis du da ikke lenger ønsker å motta nyhetsbrev følger du bare anvisningene nederst i hvert nyhetsbrev. Vi ser for oss en betaperiode ut august-ish.

Hva er løsningen bygget på?

Nyhetsbrevet driftes på friprog.no og vil være den sentrale løsningen for utsending av nyhetsbrev for alle våre tjenester og arrangementer. Friprog.no kjører på WordPress og nyhetsbrevløsningen er tillegget ALO EasyMail Newsletter som vi har oversatt til norsk. Oversettelsen sender vi til utvikler straks betaperioden er over.

Og er det noe vi har glemt eller ikke tenkt på, er det selvfølgelig bare å legge igjen en kommentar!

Fredag fikk jeg en hyggelig tur til Mandal, som viste seg fra sin beste side med varmt vær og sol, mens det regnet i hovedstaden. Anledningen for besøket var lansering av nye nettsider for 11 kommuner i regionen.

I løpet av tre måneder ble løsning og leverandør valgt, løsningen implementert og integrert og innhold produsert til lansering 1. juli.

I dag, hvor mange snakker om sendrektighet i offentlig og kommunal sektor, står dette kommunesamarbeidet som et eksempel til etterfølge. De viser at man med en klar målsetting og et ønske om å levere, er i stand til å lansere omfattende løsninger på kort tid.

Det handler om vilje. Det handler om å være løsningsorientert. Det handler om fokus på mål og behov. Disse kommunene hadde alt sammen.

Fredag 1. juli lanserte de sine nettsider basert på Joomla, levert av ConeXus.

Vi i Friprogsenteret gratulerer både kommunene og leverandøren med lanseringen!

http://www.farsund.kommune.no/
http://www.flekkefjord.kommune.no/
http://www.kvinesdal.kommune.no/
http://www.lyngdal.kommune.no/
http://www.sirdal.kommune.no/
http://www.mandal.kommune.no/
http://www.marnardal.kommune.no/
http://www.haegebostad.kommune.no/
http://www.lindesnes.kommune.no/
http://www.audnedal.kommune.no/
http://www.aseral.kommune.no/
http://www.lister.no/

En av de vanligste henvendelsene vi får gjelder publiseringsløsninger, såkalte CMS-er (Content Management System). Hvilke finnes? Hvilke anbefaler vi? Selv om det blir som å svare på «hvor stor er en fisk?», har vi allikevel mye erfaring og mange tanker om temaet.

Er det noe markedet for fri programvare har nok av, så er det publiseringsløsninger for web. De finnes i hopetall, for alle tenkelige plattformer og formål, og for uerfarne er det en forvirrende jungel å navigere i.

I dette markedet finner vi alt fra de personlige publiseringsløsningene som for eksempel WordPress, til store enterprise-løsninger som eZ Publish. Hvordan finner du riktig løsning for deg og dine behov?

Det finnes to tilnærminger til denne problematikken. Du kan enten lage en kravspesifikasjon hvor du definerer hvilke funksjoner løsningen må ha, og velge løsning ut i fra dette. Eller du kan velge en fleksibel løsning med mye funksjonalitet og bygge din løsning rundt mulighetene den gir. Det første alternativet oppleves som det tryggeste, men det er samtidig også det mest statiske. Hva gjør du hvis du kommer over en knallgod løsning som ikke tilfredsstiller alle dine krav, men som samtidig leverer langt mer på andre områder?

Her i Norge er det noen plattformer som utpeker seg som dominerende. I tillegg til tidligere nevnte WordPress og eZ Publish, har vi Drupal og Joomla. I tillegg ser vi plattformer som Alfresco, Liferay og GlassFish bli mer aktuelle.

Utover dette finnes det en rekke nettsteder som tar på seg jobben med å sammenlikne publiseringsløsninger. Blant de mest kjente nettstedene har vi The CMS Matrix, opensourceCMS og Wikipedia.

Hvordan du går frem i prosessen med å anskaffe en publiseringsløsning er helt opp til deg. Du kan sette vekk hele prosessen til en ekstern leverandør, eller du kan ta på deg absolutt hele jobben selv. Det hele avhenger av hvilken kompetanse du innehar, eller hvor mye tid og penger du er villig til å betale. Anskaffelsesprosessen for fri programvare er som regel enklere enn med det vi kaller lukket programvare. Vi i Friprogsenteret har laget en kort veileder som viser deg hvordan du anskaffer fri programvare.

Og skulle du ha spørsmål utover de som er besvart her, er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å kontakte oss eller legge igjen en kommentar.

E-post er en stor utfordring for de fleste. Her er våre tanker om hvordan vi tenker å løse utfordringene i Friprogsenteret.

Metautfordringer

Det er mange utfordringer man skal ha i en jobb. Dessverre er en av de største utfordringene det vi liker å kalle en metautfordring. Vi i Friprogsenteret mottar daglig mer e-post enn hva vi ideelt sett klarer å håndtere, med det resultat at ikke alle henvendelser får den kvalitetsmessige behandlingen de fortjener.

Mye av utfordringen med e-post er at vi ofte får lange utredninger tilsendt, med komplekse problemstillinger som avsender nærmest forventer en enkel løsning og et raskt svar på. Når vi daglig mottar omlag 50 e-post hver, hvorav inntil 15 av disse krever omfattende arbeidsinnsats, er vi ikke lenger et Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, men et Nasjonalt servicesenter for alt mellom himmel og jord. Vi har ofte blitt det utførende ledd, ikke det rådgivende ledd. Det tar vi selvfølgelig på vår kappe og skal tydeliggjøre det for fremtiden.

E-post er ut

I 2011 er e-post passé. Et nødvendig onde. I det private har de fleste funnet løsninger og plattformer hvor man kan sortere, filtrere, skumlese og prioritere nyheter, informasjon og kommunikasjon mer effektivt enn hva e-post kan tilby. Facebook, LinkedIn, Twitter og blogger er etablerte løsninger som dekker behovet langt på vei.

Nå tar vi i Friprogsenteret problemet ved hornene og kutter ut e-post som en av våre profilerte og prioriterte kommunikasjonsplattformer. Vi vil i stedet kanalisere kommunikasjon via de andre kanalene vi er representert på. Twitter skal bli den foretrukne måten å kontakte oss på, enten via vanlige meldinger eller direktemeldinger. Du kan også kontakte oss på Facebook og bloggen, og for de som ikke er representert på noen av disse mediene, tilbyr vi et kontaktskjema som siste utvei.

Hvordan skal dette fungere?

Det ærlige svaret er at vi ikke vet. Vi klarer knapt se for oss formen for dialog dette vil medføre. Og det er litt av poenget. Bedre kommunikasjon fordrer rydding av nytt land. Steiner må flyttes, mark må pløyes. Kanskje vil folk skrive blogginnlegg og sende oss en kortadresse i en Twitter-melding. Kanskje vil folk henvende seg til oss på Facebook-veggen. Kanskje vil folk sende oss en lenke til et Google-dokument, i stedet for en kopi av et dokument som er utdatert allerede det øyeblikket det er sendt.

Håpet er at de som henvender seg vil være mer konkrete, så skal vi gjøre vårt ytterste for at alle får et kvalifisert svar.

I løpet av sommeren skal vi lage nye visittkort. Da vurderer vi å fjerne e-postadressen og erstatte den med Twitter-brukernavnet. Det er samtidig viktig å poengtere at vi ikke stenger e-postløsningen vår, vi vil bare ikke profilere den.

Hva tror du, er dette en tilnærming på utfordringene?